Matthäus Schiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Matthäus Schiner (født ca. 1465 i Muhlbach i kantonen Wallis i Sveits, død 1. oktober 1522 i Roma – offer for pesten) var sveitsisk statsmann og en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Sion 14991511.

Han klarte å samle de sveitsiske kantoner som var alliert med Wallis og ble høyre hånd for pavene Julius II og Leo X i deres bestrebelser for å forene Italia og kaste ut franskmennene. På grunn av hans bestrebelser gikk sveitserne to ganger til angrep på Milano i 1511.

Han ble kreert til kardinal i september 1511 av pave Julius II i hans sjette konsistorium, og ble samtidig også biskop av Novara.

I 1512 ble han som pavelig legat for Italia og Tyskland gjort til kommandør for en sveitsisk-veneziansk hær som klarte å drive franskmennene fra Milano og innsette Massimiliano Sforza som hertug der. Men kong Ludvig XII av Frankrike klarte etter pave Julius IIs død å gjeninnta byen. Da samlet Schiner på nytt en sveitsisk forbundsstyrke og nedkjempet franskmennene under slaget ved Novara (1513). Hertugen av Milano gav da Schiner som takk markgrevskapet Vigevano.

Kong Frans I av Frankrike krysset så Alpene på nytt, og denne gangen tapte Schiners sveitsere ved slaget ved Marignano (1515). I 1516 samlet han med Englands hjelp en ny hær, men klarte ikke å gjenerobre Milano. Han forsøkte å få istand en bredere allianse mellom paven, keisere, England og Spania og dro i den hensikt til London. Men imens sluttet den sveitsiske konføderasjon og keiseren fred med Frankrike.

Under hans lange fravær fra hjemtraktene klarte det franske parti under hans bitre fiende Georg Supersax å sette i gang et opprør. Kardinal Schiner måtte da ta tilflukt i Zürich, der han oppholdt seg 151719, og deretter var han for det meste ved keiserens hoff.

Han støttet Karl Vs valg til keiser i 1519), og ble derpå (november 1520) utnevnt til biskop av CataniaSicilia, som tilhørte keiserriket.

I 1521 ledet han en hær fra den sveitsiske konføderasjon som del av det keiserlige felttog mot Frankrike. Noen mener at han kunne ha blitt valgt til pave Leo Xs etterfølger, hadde det ikke vært for hans innbitte hat mot franskmennene som gjorde et slikt valg lite opportunt. Den nye pave Hadrian VI kalte ham til Roma og gjorde ham til administrator av Kirkestaten.