Mathilde Carré

Mathilde Carré
Født		Mathilde Lucie Bélard 30. juni 1908 Le Creusot
Død		30. mai 2007 (98 år) 6. arrondissement
Beskjeftigelse		Sykepleier, spion, fransk motstandskjemper
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne Sorbonne Université
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		F2 (1940–1942) Abwehr (1941–1942)

Mathilde Carré (født 30. juni 1908, død 30. mai 2007) kjent som «La Chatte», var en kvinnelig fransk motstandsagent under andre verdenskrig som ble dobbeltagent.

Liv og virke

Carré ble født i Le Creusot, Saône-et-Loire. I 1930-årene gikk hun på Sorbonne-Universitetet og ble lærer. Etter at hun ble gift, flyttet hun til Algerie med sin mann, Maurice Carré, som senere ble drept under felttoget i Italia.

Hun vendte tilbake til Frankrike, arbeidet som sykepleier og ble vitne til at landet ble tatt av tyskerne. I 1940 møtte hun en kaptein i det polske flyvåpen, Roman Czerniawski krypterisert som «Walenty» for polakker og «Armand» eller «Victor» for franskmenn. Carré hadde kontakter med Vichy-regimets Andre kontor, hovedkvarteret til det fransk-polske Interallié spionasje-nettverket i Paris. Hun hadde dekknavnet «Victoire» (som alle i hovedkvarteret hadde «V» i sitt fornavn, i et nettverk som navnga sine agenter og deres sektorer eller områder med dekknavn etter deres fornavn, gruppert etter bokstavene i alfabetet), men fikk tilnavnet La Chatte, («Hunnkatt») etter hennes kvinnelige attributter.

Abwehrs Hugo Bleicher arresterte Czerniawski, Carré og mange andre medlemmer av Interallié den 17. november 1941. De hadde blitt avdekket da en informant i Normandie hadde vært utsatt for Gestapos tortur. Hun ble avhørt, truet med dødsdom og også tilbudt økonomisk belønning hvis hun samtykket i å bli dobbeltagent og avsløre alle medlemmene av nettverket som hun kjente til. Hun begynte så å arbeide for tyskerne og fortsatte å bruke kodenavnet Victoire. Hun kan også ha vært Bleichers elskerinne.

I henhold til Pierre de Vomécourt, en agent for Special Operations Executive (SOE), begynte han og en motstandsmann å mistenke henne. Da han konfronterte Carré, som hadde blitt hans elskerinne, tilsto hun, og de planla sammen å overliste Abwehr.

Hun hevdet at hun overbeviste Bleicher og, gjennom ham, hans overordnede, til å sende henne til London for å infiltrere SOE. I februar 1942 ble hun transportert til London sammen med de Vomécourt i et marinefartøy fra en bukt i Locquirec. MI5 avhørt henne om Abwehrs teknikker og fremgangsmåter, og spilte av hennes radiolinker så lenge at det ikke var mer å hente, hvorpå hun ble arrestert og tatt først til Holloway Prison og deretter til HM Prison Aylesbury for resten av krigen. I fengslene ble hun informant og anga andre fanger.

Etter krigen ble Carré deportert til Frankrike, hvor hun ble tiltalt for forræderi. I rettssaken, som begynte den 3. januar 1949, leste påtalemyndigheten fra hennes dagbok

«Det jeg ønsket mest var et godt måltid, en mann, og en gang til Mozart's Requiem.»" .

Til tross for at hun ble forsvart av sønnen av krigssjefen, Paul Archard, ble hun dømt til døden 7. januar 1949. Tre måneder senere ble dommen omgjort til 20 års fengsel. Carré slapp ut i september 1954. Hun utga en beretning om sitt liv i J' ai été "La Chatte" (1959; revidert i 1975 som On m'appelait la Chatte («jeg ble kalt katt»), der hun nektet for mange av de påstandene som var blitt satt frem om henne og hennes innsats under krigen.

Snart mistet offentligheten interesse for henne. I 1980 kom hennes bok Ainsi vécut Marie, jeune-fille de Nasaret, mère du Christ («Slik levde Maria, ung-jenta fra Nasaret, mor til Kristus»).

Carré døde i 2007 i Paris, 98 år gammel.

Litteratur

• Macintyre, Ben (2013): Double Cross: The True Story of The D-Day Spies. London: Bloomsbury. ISBN 1408819902.
• Tremain, David (2018): Double Agent Victoire: Mathilde Carré and the Interallié Network. London: The History Press. ISBN 978-0750988049
• Young, Gordon (1957): The Cat with Two Faces. Putnam.

Eksterne lenker

• Mathilde Carre, Girlspy