Mathias Blilie

Mathias Blilie
Født	2. okt. 1854; Vestre Toten
Død	25. apr. 1929 (74 år); Vestre Toten
Beskjeftigelse	Politiker, bonde, trelasthandler
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Toten, 1906–1909); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1900–1903, Kristians amt, 1900–1903); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1903–1906, Kristians amt, 1903–1906); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Toten, 1910–1912) ;
Far	Lars Kristiansen Blilie
Parti	Venstre; Frisinnede Venstre
Nasjonalitet	Norge

Mathias Larsen Blilie (1854–1929) var en norsk politiker, bonde og trelasthandler. Han var stortingsmann for Toten krets i Kristians amt fra 1907 til 1912.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på gården Blili på Eina. Faren, Lars Kristiansen Blilie, var både ordfører og stortingsmann. Faren delte gården mellom Mathias og hans bror i 1880, men da broren døde, overtok Mathias hele gården.^[4]^[5] Han drev ellers stort innen skogbruk, trelasthandel, eiendomsomsetning og auksjonsforretning.^[6]

Mathias Blilie var medlem av Vestre Toten herredsstyre fra 1884 til herredsdelingen i 1908, deretter medlem av Eina herredsstyre. Han var Vestre Totens ordfører fra 1902 til 1907, valgt på en gårdbrukerliste, men fungerte også i ordførervervet mens Anton Røstøen møtte på Stortinget. Blilie var Einas første ordfører fra 1908 til 1910.^[6]

Han var styreformann i både sparebank og brannforsikringsselskap.^[5]^[6]

I 1906 ble Blilie innvalgt på Stortinget fra Toten krets i Kristians amt, som en moderat venstremann, men uten å forplikte seg på noe bestemt program.^[7]^[8] Han tilhørte den fraksjonen som ble støtt ut av «det konsoliderte Venstre» i 1908.^[9] Ved stortingsvalget i 1909 ble han gjenvalgt fra Toten krets, denne gangen for Frisinnede Venstre i valgsamarbeid med Høyre. Begge ganger hadde han arbeiderdemokratene Johan Castberg og Alf Mjøen som sine fremste utfordrere.^[10]^[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 103^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Digitalarkivet, «Klokkerbok for Kolbu prestegjeld, Eina sokn 1916–1934 (0531Q)», besøkt 8. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 10^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn (1998). Totens bygdebok. V. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. s. 154. ISBN 82-90557-04-3.
^ ^a ^b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 103–104.
^ ^a ^b ^c Gjørvad, O. (red.) (1937). Totens bygdebok. II. s. 113–114.
^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 234–236.
^ Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle: Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906–1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 308 og 441.
^ Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 249.
^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–89.
^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 94–95.

[hash-6d05f1644ceb8dd46fa853c021e35eb9bd5ab7de-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 103^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-423ced5bdbaaac0152d449a6a6b1f98d807997dc-2] Digitalarkivet, «Klokkerbok for Kolbu prestegjeld, Eina sokn 1916–1934 (0531Q)», besøkt 8. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2a41615fc5e462044491dd1ee855a2fac529cb31-3] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 10^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Ødegaard, Svein-Erik, Austarheim, Hilde Larsen og Bækkelund, Bjørn (1998). Totens bygdebok. V. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. s. 154. ISBN 82-90557-04-3.

[Lindstøl-5] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1, del 1. Kristiania. s. 103–104.

[Gjørvad-6] Gjørvad, O. (red.) (1937). Totens bygdebok. II. s. 113–114.

[7] Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 234–236.

[8] Mjeldheim, Leiv (1978). Parti og rørsle: Ein studie av Venstre i landkrinsane 1906–1918. Bergen: Universitetsforlaget. s. 308 og 441.

[9] Nissen, Bernt A. (1933). «Venstre efter 1905». I Worm-Müller, Jacob S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 249.

[10] Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1907). Stortingsvalget 1906 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 49. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 88–89.

[11] Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Stortingsvalget 1909 (PDF). Norges offisielle statistikk. V, 128. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 94–95.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]