Marie Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marie Michelet i 1932.

Marie Elisabeth Michelet (født 10. mars 1866 i Bergen, død 3. april 1951 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter og lærer.

Hun var datter av presten Johan Cordt Harmens Storjohann (1832–1914) og Nanna Holmboe (1838–1898; se Holmboe-slekten) og vokste opp delvis i London og Tyskland. Faren var prest og den som startet Sjømannsmisjonen, mens moren mest var opptatt av sedelighetssaker. Marie giftet seg i 1888 med teologiprofessor Simon Themstrup Michelet (1863–1942). De fikk tre barn og Marie skrev flere barnebøker. Datteren Nanna ble landets første landbrukskandidat.[1]

Hun var også aktiv for å informere om hvordan kvinnene skulle ordne i huset, og skrev og var redaktør for kvinneblader og sånt i regi av Hjemmenes Vel som hadde blitt startet i 1900 av blant andre Ragna Nielsen (1845–1924). Mellom 1902 og 1920 var hun nestleder i sentralstyret for norske sedelighetsforeningers paraplyorganisasjon. Fra 1905 jobbet hun som lærerinne ved ei middelskole i Bærum, der hun i 19006 hadde stiftet bygdens første kvinnegruppe og var første leder i mange år. Fra 1907 til 1910 var hun i styret for Norske Kvinners Nasjonalråd som Gina Krog hadde fått i gang i 1904, først for å sikre kvinner en stemmerett. Fra 1915 til 1935 var hun leder for Hjemmenes Vels Landsforbund, det senere så kjente Norges Husmorforbund.

På det nordiske plan var hun leder for Nordens Husmorforbund 1920–1924 og 1933–1937. Globalt sett var hun en tid nestleder for International Council of Women. Hun måtte vente til 1919 før hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og helt til 1946 for en St. Olavs Orden i første klasse.[2] Fra Finland vanket Det finske Marthaforbunds æresmerke. I 1946 utkom en selvbiografi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hun gav husmorssaken kvalitetsstempel. 100 år siden Marie Michelet ble født på Familiesiden i Aftenposten den 10. mars 1966.
  2. ^ Hanna Mellemsether, Marie Michelet i Store Norske Leksikon.