Marcus Claudius Marcellus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denarius of Marcus Ulpius Nerva Traianus Obverse

For Augustus' nevø med samme navn, se her


Marcus Claudius Marcellus (ca. 268208 f.Kr.) var en av Romas generaler under den andre punerkrig og erobrer av Syrakus.

Han ble valgt til konsul i 222 med Gnaeus Cornelius Scipio Calvus (onkel til Scipio Africanus), og førte en krig mot de insubriske gallerne og vant spolia opima, den største æren en romer kunne oppnå, ved å drepe deres høvding Viridomarus i tvekamp. Dette var tredje og siste gang at spolia opima ble delt ut.

Under punerkrigene tjente han først mot Hamilcar BarcaSicilia. Etter nederlaget ved Cannae i 216, tok han kommandoen over restene av hæren ved Cariusium, og selv om han ikke var i stand til å hindre Capua i å gå over til Hannibal, reddet han Nola og det sørlige Campania.

Han var på Sicilia i 214 som konsul under opprøret til Syrakus. Han stormet Leontini og beleiret Syrakus, men Arkimedes' evner slo tilbake angrepene hans fra sjøen. Etter to års beleiring tvang han seg gradvis inn i byen og tok den foran sterke karthagenske forsterkninger. Ifølge Plutark dro Marcellus fordel av en dårlig voktet befestning som han hadde sett under diplomatiske forhandlinger og erobret byen. Ifølge Plutark ønsket han å spare syrakusernes liv, men han kunne ikke forhindre at byen ble plyndret av hans soldater. Et resultat av dette var drapet på Arkimedes. Andre kilder sier at Marcellus sparte livene til byens innbyggere, men tok med seg deres kunstskatter til Roma, det første tilfellet av en praksis som etterpå ble vanlig.

Han ble igjen konsul i 210 og tok Salapia i Puglia som hadde gått over til Hannibal, ved hjelp av romere der og drepte den numidiske garnisonsprokonsulen i 209. Han angrep Hannibal nær Venusia, og etter et desperat slag trakk han seg tilbake til Salapia. Han ble anklaget for dårlig lederskap, og måtte forlate arméen for å forsvare seg i Roma.

I sin siste konsulperiode (208 ble han og hans kollega uventet angrepet nær Venus. Marcellus ble drept. Hans suksess har blitt overdrevet av Titus Livius, men navnet som ble gitt ham, «Romas sverd», var velfortjent.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjengere:
 Gaius Flaminius 
 Publius Furius Sp.f. Philus 
Romersk konsul

Medkonsul:  Gnaeus Cornelius Scipio Calvus
Etterfølgere:
 Publius Cornelius Cn.f. Scipio Asina 
 Marcus Minucius Rufus 
Forgjengere:
 Publius Sulpicius Galba Maximus 
 Gnaeus Fulvius Centunalus Maximus 
Romersk konsul

Medkonsul:  Marcus Valerius Laevinus
Etterfølgere:
 Fabius Maximus 
 Quintus Fulvius Flaccus