Quintus Fulvius Flaccus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Quintus Fulvius Flaccus, sønn av den første Marcus Fulvius Flaccus, var romersk konsul i 237 f.Kr. da han kjempet mot gallerne i det nordlige Italia. Han var censor i 231, konsul igjen i 224 da han nedkjempet boii. Han var praetor i 215 og 214, og magister equitum i 213.

I 212 ble han igjen konsul og kjempet i den andre punerkrig. Han ble beseiret av Hannibal i det første slaget ved Capua, vant så en seier over Hanno den store, erobret leiren hans ved Beneventum og erobret så Capua i 211 mens han tjente som prokonsul. I sin fjerde periode som konsul (209) tok han tilbake Lucania og Bruttium. Han motsatte seg den afrikanske ekspedisjonen til Scipio Africanus i 205 og døde kort tid etterpå.