Manakiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manakiner
En ung hvitkappemanakin
En ung hvitkappemanakin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pipridae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: manakiner
Hører til: Tyranni,
spurvefugler,
moderne fugler
Antall arter: ca 60
Habitat: subtropisk og tropisk skog
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Delgrupper:

Manakiner er ei gruppe spurvefugler i det subtropiske og tropiske fastlandet i Mellom- og Sør-Amerika, og Trinidad og Tobago.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Manakiner varierer i størrelse fra 7 til 15 cm og i veier 8 til 30 g. I slekta Tyranneutes finnes de minste artene. Manakiner er kompakte fugler med kort hale, breie og avrunda vinger, og store hoder. Nebba er korte og har et breitt gap. Hunneneog ettårige hanner har matt grøn fjærdrakt. De fleste artene har hekkedrakt, hannene som oftest svart drakt med flotte fargeflekker, og noen arter har lange dekorative halefjær, kronfjær eller utstående strupefjær. Hos enkelte arter har hanner på to til fire år som ikke er voksne ei særegen fjærdrakt.

Syrinxen er karakteristisk hos manakiner og skiller manakiner fra de næreste slektningene, kotingaer og tyranner. Syrinxen er så distinktiv for grupper og slekter av manakiner at til og med arter kan bli identifisert av syrinxen alene, i motsetning til arter av sangfugler. Lydene er fløytetoner, triller, og summing.

Utbredelse, habitat og diett[rediger | rediger kilde]

Manakiner finnes fra det sørlige Mexico ned til Nord-Argentina, Paraguay, og det sørlige Brasil, dessuten på Trinidad og Tobago. De er svært arboreale fugler, finnes nesten utelukkende i skog og skogsterreng. De fleste artene lever i fuktig tropisk lavland, med få arter i tørr skog og elveskog. Noen arter i høglandet har altitudinal migrering. Føden er små frukter, bær og i mindre grad insekt. De kan plukke frukt i flukt, derfor tror man de kan ha utvikla seg fra instektetende fugler. Av og til danner de flokker med ulike arter på matauk.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Mange manakinarter har spektakulære ritual i paringsleiken, som er særlig omstendelige hos slektene Pipra og Chiroxiphia. Medlemmene av slektene Machaeropterus og Manacus har spesielle vingefjær som de bruker til å lage summelyder og klappelyder. Reiret er skålforma og ligger generelt lavt i terrenget. Hunnene ruger i 18 til 21 dager, og sørger for føde til ungene i 13–15 dager. Hjelmmanakin danner stabile par, men bidraget fra hannen er begrensa til å forsvare territoriet. Normalt er det er to egg i hvert kull, de er mattgule eller skittenkvite med brune markeringer.

Arter[rediger | rediger kilde]

Hvitskjeggmanakin i hekkedrakt.
Blåryggmanakin, Chiroxiphia pareola
Gullhodemanakin, Pipra erythrocephala

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Prum, Richard O.; Snow, David W. (2003). Manakins, in Perrins, Christopher: The Firefly Encyclopedia of Birds. Firefly Books, 434–437. ISBN 1-55297-777-3.
  • Lanyon, Scott N. (1991). in Forshaw, Joseph: Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press, 167-168. ISBN 1-85391-186-0.
  • Remsen, J. V., Jr., C. D. Cadena, A. Jaramillo, M. Nores, J. F. Pacheco, M. B. Robbins, T. S. Schulenberg, F. G. Stiles, D. F. Stotz, & K. J. Zimmer. 2007. A classification of the bird species of South America. American Ornithologists' Union. Lest 12. desember 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pipridae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Pipridae – detaljert artsinformasjon