Lviv romersk-katolske erkebispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lviv erkebispedømme
 
Львівська архідієцезія (ukrainsk)
Archidioecesis Leopolitana Latinorum (latin)
Katedralen i Lvivs bysenter
Katedralen i Lvivs bysenter
Kirke: romersk-katolsk
Land: Ukraina Ukraina
Kirkeprovins: Lviv
Suffragan-
bispedømmer
:
Kamjanets-Podilskyj,
Kharkiv-Zaporizjia,
Kiev-Zjytomyr,
Lutsk,
Mukatsjeve,
Odessa-Simferopol
Bispesete: Lviv
Sogn: 271
Areal: 68 000 km²
Innbyggere: 5 000 000,
derav 3 % romersk-katolikker
Opprettet: 1367
Offisielt nettsted
Statistikk

Lviv erkebispedømme er et av Ukrainas sju romersk-katolske (latinske) bispedømmer, og det eneste erkebispedømmet blant disse. Det omfatter oblastene Ivano-Frankivsk, Lviv, Ternopil og Tsjernivtsi i den vestlige delen av Ukraina.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at Polen hadde ervervet fyrstedømmet Halytsj-Volynia, ble området katolisert og i 1375 delt inn i seks bispedømmer: Halytsj erkebispedømme (polsk Halicz) som metropolitanbispedømme med Kamjanets (Kamieniec), Kholm (Chełm), Lutsk (Luck), Peremysjl (Przemyśl) og Zjytomyr (Żytomierz) som suffraganer. Halytsj ble dermed etter Gniezno Polens andre erkebispedømme. Dets sete ble i 1412 flyttet fra Halytsj til Lviv (Lwów), og navnet har siden vært Lviv erkebispedømme.

Med Polens tre delinger (17721795) havnet Lviv (tysk Lemberg) samt Kholm og Peremysjl i Østerrike, mens Kamjanets, Lutsk og Zjytomyr falt til Russland. De tre sistnevnte bispedømmene ble først opphevet, men fem år senere gjenopprettet som suffraganer under Mogiljov erkebispedømme.

Innen Østerrike lå Lvivs kirkeprovins i kronlandet og kongedømmet Galicia og Lodomeria. Erkebiskopen av Lviv fikk bære tittelen primas av Galicia og Lodomeria og hadde stemmerett i den galiciske landdagen (stendenes parlament). Den romersk-katolske kirke stod omtrent like sterkt som den ukrainsk-katolske, som også hadde sitt metropolitansete i Lviv. Mens den førstnevnte hadde sterkest fotfeste i den polsktalende befolkningen, var den ukrainsktalende befolkningsgruppen overveiende ukrainsk-katolsk. I denne perioden ble også de nye suffraganbispedømmene Kielce og Tarnów opprettet, mens Kraków bispedømme ble overført til Lvivs kirkeprovins i 1807. Etter at Wienerkongressen hadde regulert statsgrensene på nytt, stod Lviv derimot fra 1818 bare igjen med to suffraganer, Peremysjl og Tarnów.

Etter første verdenskrig ble det foretatt flere justeringer. 1925 ble Lutsk, Kamjanets og Zjytomyr tilbakeført til Lvivs kirkeprovins, men bare det førstnevnte av disse bispesetene ble faktisk besatt. Tarnów kom derimot til Krakóws kirkeprovins.

Etter andre verdenskrig begynte en vanskelig tid med represalier mot religionsutøvelse fra sovjetiske myndigheter. Dessuten ble den polsktalende befolkningen deportert vestover. Dermed var det bare noen få prosent av befolkningen som bekjente seg til romersk-katolisismen. Samtlige katolske bispeseter var vakante i lang tid, for Lvivs vedkommende fra 1962 til 1991. På det territorielle plan ble Peremysjl, som nå lå i Polen, løst fra Lvivs kirkeprovins i 1945 ved å bli eksemptert. Menighetene til Lviv erkebispedømme som lå på den polske siden av etterkrigsgrensen, ble så sent som i 1991/92 skilt ut som Lubaczów bispedømme.

Suffraganbispedømmenes utvikling[rediger | rediger kilde]

Erkebiskopen av Lviv var metropolitt for en rekke suffraganbispedømmer. Den følgende listen gir en oversikt over disse (i parentes: årstall for grunnleggelsen og for eventuelle skifter av kirkeprovinsen):