Lingen (Ems)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lingen

Lingen, torget og rådhuset

Lingen Wappen.png
Delstat: Niedersachsen
Koordinater: 52° 31′ N, 7° 19′ Ø
Areal: 176,13 km²
Befolkning: 52.207 (01.05.2007)
Befolkningstetthet: 296 innbyggere/km²
Registreringsskilt: EL
Postnummer: 49781–49811
Webside: www.lingen.de
Ordfører: Heiner Koch(CDU)

Lingen (Ems) er en by i Landkreis Emsland, i vestlige delen av Niedersachsen. Byen som ligger ved elven Ems og i nærheten av den nederlandske grensen, har 56.569 innbyggere (juni 2007).

Historie[rediger | rediger kilde]

I 975 ble byen nevnt for første gang, da keiser Otto II overførte gods i Lingen til biskop Rudolf av Osnabrück. I 1227 hadde Lingen bystørrelse. I 1372 ble Kivelinge grunnlagt, et forsvar av byens unge menn.

I midten av 14. århundre fikk Lingen bylover som i 1401 ble bekreftet av greve Nikolaus II. av Tecklenburg. I 1498 ble grevskap Tecklenburg delt, og greve Nikolaus IV residerte på Lingen borg til 1541. En brand ødela store deler av byen i 1548. I 1554 fikk Lingen en poststasjon. Dagens Gamle Poststasjon ved torget ble bygd i 1653. I 1597 ble Lingen erobret av prins Mauritz av Oranien. I 1605 var det den spanske krigsherren Ambrosio Spinola som tok byen igjen.

Lingen omkring 1647

I 1632 ble festningen revet og byen ble igjen eiet av det nederlandske huset Oranje. I 1697 grunnla Vilhelm III, prins av Oranien, universitetet (gymnasium academicum). I 1702 gikk byen og grevskap til Preussen.

I 1855 ble St.-Bonifatius-Hospital grunnlagt og ett år senere ble byen tilknyttet til jernbanenettet og fikk et jernbaneverk som ble byens største arbeidsgiver. I 1927 ødela en tornado flere hus i det historiske bykjernen. Under den andre verdenskrig ble jernbaneverket og deler av byen ødelagt. Etter krigen ble Lingen okkupert av britiske trupper som opprettet en leir for displaced persons, de fleste polakker. En stor flom i elven Ems ødela igjen deler av byen i februar 1946. Ved hjelp av Marshallplanen ble oljeraffineriet bygd i 1950.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Bystyret[rediger | rediger kilde]

Etter kommunalvalget 10. september 2006:

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Emsfossen Hanekenfähr ved Lingen

Vei[rediger | rediger kilde]

Lingen ligger i nærheten av motorveien A 31 og er krysningspunkt av B 70, B 213 og B 214 som siden slutten av 1970-årene føres rundt utenfor byen.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Lingen ligger ved den 1855 åpnede strekningen Ruhrområdet–Nordsjøen og betjenes i dag ved Intercitylinjen LuxembourgNorddeich (hver annen time) og regionaltoget „Emsland-Express“ MünsterEmden (hver time).

Godstogene betjener oljeraffineriet nord og stålverket sør fra byen.

Elv og kanal[rediger | rediger kilde]

Elven Ems kan trafikkeres kun på en kort strekning som i dag brukes bare av fritidsbåter. Siden 1829 omkjøres de tallrike elveslingene mellom Lingen og Meppen ved Ems-Hase-Kanal som i mer en hundre år er del av Dortmund-Ems-Kanal.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Lingen, gate i gamlebyen

Torget er byens ”bestestua” Rådhuset fra 1555 som er byens landemerke, brukes i dag for representative anledninger og for brylluper. Flere andre historiske hus ligger omkring torget.

Byens peneste gate er Burgstraße, som begynner på torget og fører langs Hellmannsche huset fra 1641, katolsk Bonifatiuskirken fra 1832 og Palais Danckelmann fra 1646 som huser tingrettet i århundre.

Siste resten til den festningen som ble revet i 17. århundre, er Pulvertårnet. Det ble renovert av Kivelinge i 1961.

Nord fra byen ligger en kunstig sjø som ble bygg som kjølvannsreservoir i 1980-tallet og fungerer nå også som fritidssted.

Religion[rediger | rediger kilde]

Mens det bor i resten av Emsland nesten utelukkende katolikker, er den protestantiske andelen i befolkningen i Lingen omtrent en fjerdedel.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Jernbaneverk[rediger | rediger kilde]

Når den Hannoversche Westbahn LöhneEmden ble bygd, fikk i 1856 Lingen det sentrale vedlikeholdsverk som i mange år var den eneste store arbeidsgiver i byen. Etter en lang innkrympingsprosess ble verket nedlagt i 1985.

Oljeindustri[rediger | rediger kilde]

Etter Den andre verdenskrig ble Lingen til tysk oljeidustrisenter. Oljefunnet i Emsland er Tysklands største. Raffineri Holthausen produserer drivstoff, fyrolje og flytende gass.

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

I 1968 grunnla Vereinigte Elektrizitätswerke Westfalen (VEW) et av Tysklands første atomkraftverk i Darme. Det ble slått av i 1977. En ny atomkraftverk ble bygd i 1988. I tillegg produseres der strøm av to gasskraftverk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Deutscher Städteatlas; Band: II; 8 Teilband. Acta Collegii Historiae Urbanae Societatis Historicorum Internationalis – Serie C. Im Auftrag des Kuratoriums für vergleichende Städtegeschichte e. V. und mit Unterstützung der Deutschen Forschungsgemeinschaft, hrsg. von Heinz Stoob †, Wilfried Ehbrecht, Jürgen Lafrenz und Peter Johannek. Stadtmappe Lingen, Autor: Wilfried Ehbrecht. ISBN 3-89115-319-8; Dortmund-Altenbeken, 1979.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]