Likkledet i Torino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Likkledet i Torino: fotografi av ansiktet, positiv til venstre, negativ til høyre. Negativet har blitt kontrastforsterket.
Det første fotoet av likkledet, tatt i 1898 av Secondo Pia. Slik det ble publisert var negativet klarere enn positivet, men det skyltes at negativet var blitt kontrastforsterket.[1]
Dette kirkemaleriet av Giovanni Battista della Rovere (1561–1627) viser hvordan avtrykket av Jesu døde kropp angivelig er avsatt på Likkledet i Torino.

Likkledet i Torino er et drøyt fire meter langt og en meter bredt tøystykke av lin med et bilde av en mannskropp med merker etter sår og blod på hender, hode og på høyre side av brystet, som stemmer overens med Bibelens beskrivelse av Jesu skader ved korsfestelsen.

Bildet er et arketypebilde for kunstere i avbildinger av Jesus med langt hår og skjegg.

Det oppbevares i Johannes Døperens katedral i Torino i Italia.

Historikk for kledet[rediger | rediger kilde]

I 1389 skrev biskop Pierre d'Arcis av Troyes i et brev til paven, at likkledet ble gitt av enken etter en franske adelsmann til augustinerkorherreklosteret i Lirey i Frankrike i 1357. Han skrev videre at han hadde forbudt offentlig visning av kledet. Han hadde bevis på at det var en forfalskning, og fått det bekreftet av maleren.[2]

Noen mener at likkledet også er omtalt i eldre kilde enn 1389, men det er ikke vist at det er det samme likteppet som i dag er i Torino.

I løpet av seinmiddelalderen skiftet kledet eiere flere ganger og endte i 1578 i kapellet i domkirken i Torino. Kledet er skadet i flere branner, blant annet i 1532, men er likevel godt bevart.

Framstillingen av bildet[rediger | rediger kilde]

Det har vært ulike oppfatninger om bildet har blitt til som et avtrykk av en som lå i linkledet eller om det er laget på annen måte. Forskjellige teorier har blitt foreslått og noen er testet. Bildet er laget uten penseltrekk eller andre spor som en kunne forvente om bildet var blitt laget på vanlig måte. Til nå har ingen klart å lage en helt nøyaktig kopi, så det er fortsatt usikkerhet om framstillingsmetoden.

På 1970-talet viste Joe Nickell at en ved å strekke et fuktet tøy over et planrelief som forestiller en korsfestelse, og derettet gnikker tøyet med farger, får et negativt bilde uten spor av pensel, og som er i samsvar med likkledets egenskaper. Denne teknikken var tilgjengelig for relikviemakere på 1300-talet.[3]

Picknett og Prince[4] har funnet en annen metode, som bygger på camera obscura, der de har laget et bilde av en byst på en duk, et bilde som sterkt minner om linkledets negative bilde med synlige 3D-effekter. Prinsippene for camera obscura er beskrevet allerede i år 1036 av Ibn Al-Haitham.

Paolo Di Lazzaro og andre presenterte i 2008 at de ved å beskyte et klede med elektromagnetisk energi med kort bølgelengde i ett år, klarte å få en avbildning på kledet. De mente at en ikke kan utelukke at deler av bildet på likkledet kunne være laget på samme måte. De hadde ikke tilgang på det originale likkledet.[5][6][7][8][9] Elektromagnetisk stråling kan ikke lage de fargestoffene som er funnet i teppet.[8]

I 2009 lagte Luigi Garlaschelli en reproduksjon i full størrelse med bruk av kjent middelalderteknologi. Han plasserte et linlaken over en frivillig og skrubbet lakenet med syreholdige pigmenter. Teppet ble så aldret i en ovn før det ble vasket for å fjerne pigmentene. Han la så til blodrester, scorches og vannrester for å kopiere originalen. Mindre forskjeller med originalen ble forklart med aldringsprosesser over århundrene.[10]

Dateringen av kledet[rediger | rediger kilde]

Det er stort sett enighet mellom vitenskapsfolk at det dreier seg om et verk fra middelalderen, enten et falskneri eller et fromt bilde som senere ble feiltolket.[trenger referanse] De mest brukte argumentene for at det er fra middelalderen er:

  • Et brev skrevet i 1389 av biskop Pierre D'Arci i Troyes til pave Clemens VII hvor han hevdet at bildet var malt for å skaffe penger fra pilegrimmer.[11] Dette er den eldste kilden som nevner likkledet.[12]
  • En karbondatering utført i 1988 daterte det til mellom år 1260 og 1390 med 95% sannsynlighetsgrenser.[13][14] For detaljer om testen, dateringen og usikkerheten i resultatene, se artikkelen om C-14 dateringen av Torinokledet.
  • W.S.A. Dale vurderte i 1987 (før C-14-dateringene forelå) motivet til å være fra 1000-tallet med en kunsthistoriske begrunnelse.[15]
  • Likkledet er utført i en såkalt kyperteknikk med karakteristiske diagonale mønstre. Dette er en veveteknikk som først ble vanlig i middelalderen.[16] Teknikken stemmer heller ikke med et annet likklede fra Jerusalem datert til perioden fra år 0 til 50.[17] På den annen side, har tekstileksperten Mechthild Flury-Lemberg uttalt at sømmen i kledet korresponderer med stoff som kun er funnet i Masada, nær Dødehavet, og er datert til det første århundret etter vår tidsregning. Flury-Lemberg hevdet at «linet i Torino-kledet ikke viser noen form for vevnings- eller syteknikk som taler imot dets opprinnelse som et høykvalitetsprodukt av tekstilarbeiderne fra det første århundret».[18] Vevemønsteret, 3:1, er samsvarende med syrisk design fra det første århundret i følge en vurdering av Gilbert Raes fra Ghent-instituttet for tekstilteknologi i Belgia.[19]

Diskusjonstemaer[rediger | rediger kilde]

Det hart vært diskusjoner og uenigheter om hvor kledet stammer fra og hvor gammelt det er. Noen har ment at kledet stammer fra Jesus Kristus.[20] Det har vært vanskelig å få objektiv diskusjoner da spørsmålet om tro og livssyn blir så sentralt.

Likkledet har bare vært tilgjengelig for undersøkelser av to forskergrupper. Det var en amerikansk forskergruppe (kalt STURP – Shroud of Turin Research Project) i 1978 som gjorde detaljerte undersøkelser, og gruppen som gjorde C-14-undersøkelser i 1988. Omfanget av direkte studier på kledet er derfor begrenset, og nyere vurderinger må basere seg deres arbeider. Muligheten for etterprøving av gruppenes arbeider er derfor begrenset. Det er siden skrevet et stort antall publikasjoner med til dels helt nye tolkninger. Selv om en bare begrenser seg til artikler i vitenskaplige tidsskrifter er antallet betydelig, og det er stadig voksende. Nedenstående betraktninger er derfor kun et utvalg:

Raymond Rogers mente i 2005 at den kjemiske sammensetningen i prøvene fra 1988 ikke kunne stemme overens med biter fra resten av kledet, og at forskerne hadde funnet alderen på tekstiler som ble brukt til å reparere skader og ikke det opprinnelige stoffet.[21] Liknende vurderinger er gjort i 2008 av M. Sue Benford og Joseph G. Marino.[22] Uten at kledet gjøres tilgjengelig for undersøkelser er det ikke mulig å sjekke om dette er rett. Den eldste kjente reparasjonen på kledet var i 1532, og det stemmer dårlig med C14-dateringen.

Flere[23] har påpekt at likkledet ble forurenset ved brannen i 1532, og at C14-dateringen da er feil. For å få en feil på 1 300 år måtte asken ha veiet mer enn kledet.[24]

Målinger viser et lavt innhold av vanillin i lintøyet, som i følge Raymond Rogers indikerer at det er 1 300-3 000 år gammelt. Alderen er avhengig av om tøyet er oppbevart ved temperaturer på 20, 23 eller 25oC.[25] Dette er en dateringsmetode som ikke er vanlig anerkjent. Det har ikke vært vanlig å varme opp kirker, så kledet har nok vært utsatt for en temperatur som er nær utetemperaturen. Den årlige middeltemperaturen for Torino er omlag 15oC[26], som med denne metoden skulle tilsi at alderen på kledet var nærmere 5 000 år gammelt. En slik hypotese må anses svært lite sannsynlig.

Max Frei har funnet pollen på likkledet fra flere planter som har vokst i Levanten. Men det er også pollen fra en plante som bare en kjent fra Istanbul.[27] Pollenkornene i seg selv er ikke datert med C14-metoden. Det kan da være at kledet er produsert i Midtøsten.

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt rødfargen i malingen inneholdt blod eller ikke. Walter McCrones konkluderte med at det dreide seg om et bilde laget med vanlige fargepigmenter. En analyse av «blodflekkene» viste at de består av rød oker blandet med farge.[28] «Blodflekkene» på kledet er i dagslys fortsatt klart røde. Noen mener at det derfor ikke kan være blod, ettersom tørket blod blir brunt. Andre mener derimot at testene viser at det er blod.

Linkledet som relikvie[rediger | rediger kilde]

Det er mange som mener at likkledet i Torino er det kledet som Jesus ble svøpt i da han ble lagt i graven, og at bildet er et direkte avtrykk av Jesus.

En innvending går ut på at Johannesevangeliet forteller at Jesus hadde linbind rundt kroppen og en duk rundt hodet.[29] Beskrivelsen i Johannesevangeliet ser også ut til å stemme mest overens med skikkene i Midtøsten på den tiden.[trenger referanse]

Den katolske kirkes offisielle syn er at en ikke skal tilbe tøystykket som om det var Jesus selv, men kirken tillater at dens medlemmer behandler kledet som et relikvie inntil det motsatte eventuelt blir bevist.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernard Ruffin, 1999, The Shroud of Turin ISBN 0879736178
  2. ^ Vetenskap och Folkbildning: Mirakel medelst bedrägeri, 2005 – se http://www.vof.se/folkvett/20051mirakel-medelst-bedrageri. Besøkt 23.3.2012
  3. ^ Vetenskap och Folkbildning: Mirakel medelst bedrägeri, 2005 med hnvisning til Joe Nickell, Inquest on the Shroud of Turin, New York: Prometheus 1998 - se http://www.vof.se/folkvett/20051mirakel-medelst-bedrageri. Besøkt 23.3.2012
  4. ^ Picknett, L & Prince, C (1994) Turin Shroud. In whose image? The shocking truth unveiled. London: Bloomsbury
  5. ^ http://holyshroudguild.org/media/A$20PHYSICAL$20HYPOTHESIS$20ON$20THE$20ORIGIN$20OF$20THE$20BODY$20IMAGE$20EMBEDDED$20INTO$20THE$20TURIN$20SHROUD.pdf - "The comparison of the results of our excimer laser irradiation with the characteristics of the Turin Shroud image suggests we cannot exclude the possibility that a short and intense burst of ultraviolet radiation may have played a role in the formation of the Shroud image.".
  6. ^ http://www.opticsinfobase.org/abstract.cfm?id=155294
  7. ^ «- Avtrykket av en korsfestet ble skapt ved et mirakel» Aftenposten 6. januar 2012, besøkt 6. januar 2012
  8. ^ a b «Was Holy Shroud created in a flash? Italian researchers resurrect claim»
  9. ^ «An Interview with Paolo Di Lazzaro»
  10. ^ Phillip Pullella, "Italian scientist reproduces Shroud of Turin", Reuters, Mon Oct 5, 2009 11:30am EDT
  11. ^ Collection de Champagne, vol 154, folio 138, Bibliothèque Nationale, Paris
  12. ^ Picknett, L & Prince, C (1994) Turin Shroud. In whose image? The shocking truth unveiled. London: Bloomsbury
  13. ^ Damon. P. E., Donahue, D. J., Gore, B. H., Hathaway, A. L., Jull, A. J. T., Linick, T. W., Sercel, P. J., Toolin, L. J., Bronk, C. R., Hall, E. T., Hedges, R. E. M., Law, I. A., Perry, C., Bonani, G., Trumbore, S. & Wölfli, W. (1989). Radiocarbon dating of the Shroud of Turin. Nature 337, 611–615.
  14. ^ Illustrert vitenskap nummer 10/2010, side 41.
  15. ^ W.S.A. Dale, "The Shroud of Turin: Relic or Icon?" Nuclear Instruments and Methods in Physics Research B29 (1987) 187-192 -http://dx.doi.org/10.1016/0168-583X(87)90233-3.
  16. ^ Illustrert vitenskap nummer 10/2010, side 41.
  17. ^ Illustrert vitenskap nummer 10/2010, side 41.
  18. ^ http://www.pbs.org/wnet/secrets/previous_seasons/case_shroudchrist/interview.html
  19. ^ Kilde?
  20. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Avtrykket-av-en-korsfestet-ble-skapt-ved-et-mirakel-6735511.html
  21. ^ Raymond N. Rogers, Studies on the radiocarbon sample from the shroud of Turin, Thermochimica Acta, Volume 425, Issues 1-2, 20 January 2005, Pages 189-194 – jamfør http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4210369.stm
  22. ^ M. Sue Benford og Joseph G. Marino, "Discrepancies in the radiocarbon dating area of the Turin shroud", Chemistry Today, vol 26 n 4 / July-August 2008, p. 4-12, Article
  23. ^ Se blant annet William Meacham: Den oförliknelige Doktor Kouznetsov – http://www.vof.se/folkvett/20074den-oforliknelige-doktor-kouznetsov
  24. ^ The Shroud of Turin McCRONE RESEARCH INSTITUTE CHICAGO
  25. ^ Studies on the radiocarbon sample from the shroud of turin Thermochimica Acta, Volume 425, Issues 1-2, 20 January 2005, Pages 189-194 Raymond N. Rogers
  26. ^ http://www.yr.no/sted/Italia/Piemonte/Torino/statistikk.html
  27. ^ Frei, Max (1976) Note a seguito dei primo studi sui prelievi di polvere aderente al lenzuolo della S. Sindone Sindon, April 1976
  28. ^ Judgment Day for the Shroud of Turin, Walter C. McCrone, ISBN 1-57392-679-5, ISBN 978-1-57392-679-9.
  29. ^ Johannesevangeliet 20:5-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]