Lev Kamenjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lev Kamenev)
Gå til: navigasjon, søk
Lev Kamenjev, 1918.
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre

Lev Borisovitsj Kamenjev (russisk: Лев Борисович Каменев), opprinnelig Rozenfeld født 6. julijul./ 18. juli 1883greg. i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kamenjev («Den steinharde») var sønn av lokføreren Boris Rozenfeld, en mann som var konvertert til kristendomen fra jødedommen. I 1901 begynte Kamenjev å studere jus i Moskva og ble samme år medlem av Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti. Da det russiske arbeiderpartiet ble splittet i bolsjeviker og mensjeviker fulgte han bolsjevikene.

Han tilbragte også tid i Tbilisi der han traff Stalin. Etter en kortere tid i fengsel i 1902 oppgav han sine studier og ble revolusjonær «på fulltid». Samme år reiste han til Vesteuropa der han traff Lenin og andre revolusjonære. Han giftet seg med Olga Bronstein, Leo Trotskijs søster.

Tidlig politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

I 1905 vendte Kamenjev hjem til Russland for å delta i den første russiske revolusjon. I 1907 ble han arrestert, og tilbragte et år i fengsel. Etter løslatelsen i 1908 gikk han under jorden og ble i Genève en av Lenins nermeste medarbeidere. Sammen med Lenin og Zinovjev bekjempet han de såkalte otsovistene Aleksandr Bogdanov og Anatolij Lunatsjarskij innen partiet.

I 1915 kom han atter tilbake til Russland og Petrograd for å utgi den halvlegale avisen Pravda og for å lede den bolsjevikiske gruppen i dumaen. Etter første verdenskrigs utbrudd ble han atter arrestert, og ble forvist til Sibir der han igjen traff Stalin. Etter februarrevolusjonen kunne han returnere til Petrograd.

Etter frigivelsen tok han, sammen med Stalin, over redaksjonen av Pravda.

Før og etter oktoberrevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Den 2. april 1917 kom Lenin tilbake til Russland. Kamenjev ønsket på dette tidspunktet en ny tilnærming mot mensjevikene samt de sosialrevolusjonære, og gikk derfor mot Lenins aprilteser. Lenin kritiserade Kamenjev, man til tross for opposisjon mot Lenin ble Kamenjev valgt inn i bolsjevikenes sentralkomité. Han og Zinovjev stemte den 27. september / 10 oktober mot å gjennomføre det væpnede opprør som er gått inn i historien som oktoberrevolusjonen.

Medlem av bojsjevikenes regjering[rediger | rediger kilde]

Etter oktoberrevolusjonens seier foreslo Kamenjev en koalidjonsregjering som skulle omfatte alle sosialistiske partier. Under en kort periode innehadde han posten som ordfører for Den allrussiske sentraleksekutivkomité og var dermed Russlands statsjef. Fra 1917 til 1926 var han medlem av sentralkomitéen og fra 1919 til 1926 medlem av politbyrået i Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene). Han var leder for eksekutivkomitéen for Moskvasovjetet og viseordfører for Folkekommissarenes råd.

I 1922 støttet han Stalins valg til den nyopprettede posten som generalsekretære for partiet. Kamenjev, Stalin og Zinovjev utgjorde en uformell blokk, kjent uformelt som triumviratet eller mer sjeldent som trojkaen.

Under Lenins sykdom fungerte Kamenjev som formann for politbyrået, og sammen med Zinovjev og Stalin, senere også Bukharin, bidro han til å utmanøvrere Trotskij i sin jakt på makt.

Nedgang[rediger | rediger kilde]

I maktkampen etter Lenins død i 1924 støttet Kamenjev Stalin i kampen mot Trotskij. Allerede i 1925 begynte han imidlertid selv å havne i konflikt med Stalin, blant annet rundt spørsmålet om det ville være mulig å bygge sosialismen i ett land.

I 1926 ble han fjernet fra politbyrået og fratatt andre viktige verv. I 1927 ble han ekskludert fra partiet. Men han ble tatt tilbake til i partiet i 1928 og fikk den relativt underordnede posten som leder for Instituttet for verdenslitteratur. I 1932 ble han for annen gang ekskludert fra partiet.

Han ble så fengslet for for angivelig medvirkning til mordet på Sergei Kirov. I 1936 ble han sammen med Zinovjev og andre dømt til døden i en skueprosess, den første Moskvaprosessen. Han ble snart etter henrettet.

Posthum rehabilitering[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble han rehabilitert i Sovjetunionen och ble posthumt gjenopptatt i Sovjetunionens kommunistiske parti.

I motsetning til de fleste andre fremtredende bolsjevikene av sin generasjon var Kamenjev først og fremst en praktiker. Selv om han var dypt involvert i Pravda finnes det i dag få skrifter, om noen, Kamenjev huskes for. Selv i det omfattende Marxist's Internet Archives finnes det i dag bare ett lite skrift av ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jürg Ulrich: Kamenew: Der gemäßigte Bolschewik. Das kollektive Denken im Umfeld Lenins. VSA Verlag, Hamburg 2006, ISBN 3-89965-206-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Levw Kamenjev – bilder, video eller lyd