Lemgo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lemgo

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Nordrhein-Westfalen Nordrhein-Westfalen
Areal 76,05 km²
Befolkning 34 636 (31. des. 2012[1])
Bef.tetthet 455,44 innb./km²

Lemgo [ˈlɛmɡoː] er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Regierungsbezirk Detmold (Ostwestfalen-Lippe) og hører til kretsen Lippe. Inntil 1973 var Lemgo administrasjonssenter til kretsen Lemgo, som deretter ble innlemmet i kretsen Lippe.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lemgo ble grunnlagt 1190 av Bernhard II. Byen lå på et sted hvor to viktige middelalderske handelsveier krysset hverandre og var derfor lenge den største og viktigste i Lippe. Lembo var medlem av hansaen og ble velstående. Den regjerende fyrste konverterte i 1527 til den evangelisk-reformerte konfesjonen, og i henhold til prinsippet cuius regio, eius religio ble reformasjonen innført i Lippe. Slottet Brake som ligger utenfor byen ble grevenes residens 1584.

Brakeslottet

Byen ble kalt heksereir som følge av de hekseprosesser og -brenninger som foregikk i middelalderen som nådde sitt høydepunkt under borgermester Hermann Cothmann (1667–1683).

Tredveårskrigen medførte store skader for Lemgo.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Bystyret[rediger | rediger kilde]

(etter kommunalvalg 26. september 2004)

Partnerbyer[rediger | rediger kilde]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Hekseborgermesterhuset

Lemgo ble skånet for bombeangrep under den andre verdenskrigen og har bevart sitt renessansepreg. I byen finnes blant annet eksempler fra den såkalte Weserrenessansen.

Museer[rediger | rediger kilde]

  • Bymuseum hekseborgermesterhuset
  • Museum Junkerhaus
  • Oljemøllen og Møllemuseum
  • Weserrenessansemuseum i Brakeslottet
  • Galeri Haus Eichenmüller

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Heksenborgermesterhuset[rediger | rediger kilde]

Det mest kjente huset i Lemgo er det såkalte Heksenborgermesterhuset fra 1571 med en fasade i weserrenessanse. Huset har fått sitt navn fra 1600-tallets borgermester Cothmann som brukte hekseprosesser for å sikre sin makt og hamle opp med motstandere.

Rådhuset

Rådhuset[rediger | rediger kilde]

Rådhuset står på UNESCO-listen av bygninger av europeisk betydning. Det består av tre deler fra forskjellige tider, den eldste fa 1480–1490.

St. Nicolai[rediger | rediger kilde]

Nicolaikirken ble begynt som basilika 1210 og fra 1300 ombygd til sal. Kirken er viet – som i flere nordtyske handelsbyer – til den hellige Nikolaus, skytshelgen for sjøfarerne og kjøpmennene. Kirken er kjent for å ha et svært godt barokkorgel.

Sport[rediger | rediger kilde]

Lemgos mest kjente sportslaget er håndballklubben TBV Lemgo som spiller sine kamper i Lipperlandhallen.

Lipperlandhalle

Arrangementer[rediger | rediger kilde]

  • Sommertreff „gratis og ute” på historisk torget omfatter bl.a. gateteater og -kunst, kabarett og forskjellig livemusikk.
  • Tivoli Kläschen i den første utken av desember er det største julemarkedet i regionen.

Kulinariske spesialiteter[rediger | rediger kilde]

  • Lemgoer Strohsemmel (halmrundstykke): Etter en gammel tradisjon ble oppskriften brakt til Lippe av en ukjent soldat, en bakersvenn som deltok i Napoleons felttog i Russland 1812. Etter en gammel russisk bruk overskåldes rundstykkene før baking for å bli mer holdbare. Etterpå settes dem på rughalm for å få et karakteristisk mønster på undersiden. De selges også i Nord-Amerika. Typisk pålegg er Mettwurst (røykt pølse), skinke, ost, honning, syltetøy, sukkerroesirup eller bare smør. Spises best ovnsvarmt.
  • Lemgoer Bierknacker: røykt råpølse, ferskt eller tørket.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Lemgo stasjon

Mediene[rediger | rediger kilde]

  • Den eneste lokalavisen i Lippe krets er Lippische Landes-Zeitung.
  • Radio Lippe sender lokale nyheter i Lippe krets.
  • Radio Triquency er campusradioen til Fachhochschule Lippe und Höxter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]