Lauritz Bergendahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lauritz Bergendahl fotografert omkring 1910. Fotografi i Oslo Museum[1]

(Karl) Lauritz Bergendahl (født 30. januar 1887 i Sørkedalen i Oslo, død 15. april 1965) var en norsk langrennsløper, skihopper og kombinertløper. Han representerte Sørkedalens Skiklub.

I 1909 vant han 30 km i det første hovedlandsrennet (senere NM) på Lillehammer. I årene fra 1909 til 1915 dominerte Lauritz Bergendahl norsk, og dermed internasjonal skisport fullstendig, og tok 10 seire i Holmenkollen. I 1911 måtte han avstå fra deltakelse på grunn av militærtjeneste. Han behersket langrenn og hopp like godt og ble omtalt som «skikongen» Lauritz Bergendahl. Hardest konkurranse fikk han som oftest fra Johan Kristoffersen, en klubbkamerat fra Sørkedalen. Seiersmarginene var mange ganger store, Bergendahl vant for eksempel femmila i Holmenkollen med hele 22 minutter i 1914 (foran Elling Rønes).

Bergendahl ble senere leder og administrator i Norges Skiforbund. Han bar fakkelen med OL-ilden inn på Bislett stadion og overleverte den til Eigil Nansen ved åpningen av OL i Oslo i 1952.

Hans nevø, Lars Bergendahl (19091997) tok opp arven som skiløper fra Sørkedalen. Årlig arrangerer Sørkedalens Idrettsforening Lauritz Bergendahls minneløp. I 1977 avduket Kong Olav et monument over Lauritz Bergendahl plassert ved Sørkedalen skole.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DigitaltMuseum: portrett, mann, skiløper, uniform, medal.... DigitaltMuseum. Besøkt 23. februar 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vaage, Jakob m.fl. (1956). Norske Skiløpere, bind Østlandet Sør, s. 667 og 669. Skiforlaget – Erling Ranheim, Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Thorvald Hansen 
Holmenkollmedaljen
Neste mottaker:
 Otto Tangen & Knut Holst