Kwame Nkrumah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kwame Nkrumah
Kwame Nkrumah (JFKWHP-AR6409-A).jpg
Nkrumah under et møte i USA.
Født 21. september 1909
Gullkysten NkrofulGullkysten (nåværende Ghana)
Død 27. april 1972 (62 år)
Romania București i Romania
Ektefelle Fathia Nkrumah
Parti Convention People’s Party
Ghanas 1. president
1. juli 196024. februar 1966
Etterfølger Joseph Arthur Ankrah

Kwame Nkrumah (født 21. september 1909, død 27. april 1972) var en ghanesisk politiker, og regnes som grunnlegger av panafrikanismen. Nkrumah var sosialist og var inspirert av Karl Marx, han var også inspirert av den vitenskapelige sosialismen etter mønster fra Friedrich Engels.

Han ble født i Nkroful, Gullkysten (Ghana), og het opprinnelig Francis Nwia-Kofi Ngonloma. Etter å ha gått på Achimota School i Accra, og deretter på det romersk-katolske seminaret i Amisano, arbeidet han som lærer på en katolsk skole i Axim. Senere reiste han til USA, og studerte ved Lincoln University i Pennsylvania. I 1942 fullførte han en mastergrad (MSc) i utdanning, og i 1943 en mastergrad (MA) i filosofi ved dette universitetet.

I 1945 flyttet han til London for å studere ved London School of Economics and Political Science. Men etter å ha truffet George Padmore, ble han involvert i organiseringen av den femte pan-afrikanske kongress i Manchester. Han ble engasjert i arbeidet for dekolonisering av Afrika, og ble viseformann i den vestafrikanske studentunionen i England.

Nkrumah vendte hjem til Gullkysten i 1947, og gikk inn i United Gold Coast Convention (UGCC), som ble ledet av Joseph B. Danqauh. Samme år grunnla han et nytt parti, Convention Peoples Party (CPP), med mottoet Selvstyre nå. Han forlot UGCC i 1949, og i desember det året satte han i gang masseaksjoner – boikott, streik og sivil ulydighet – mot de britiske styresmaktene. Han ble arrestert av britene i januar 1950. Britene bestemte seg for å innvilge kolonien uavhengighet, og utlyste valg til en lovgivende forsamling i januar 1951. Nkrumah, som fortsatt satt fengslet, vant et av setene. Han ble løslatt fra fengsel i februar 1951, og ble invitert til å lede en overgangsregjering sammen den britiske guvernøren.

6. mars 1957 ble Ghana erklært uavhengig, og Nkrumah ble utnevnt til statsminister. Landet hadde først den engelske monarken som statsoverhode, men ble i 1960 republikk. En økonomisk nedgangstid fulgte, og det oppsto mye uro. Nkrumah overlevde et attentat. I 1964 valgte han å erklære Ghana som ettpartistat, med seg selv som president for livstid. Under et besøk i Beijing og Hanoi i 1966 ble han avsatt sammen med sin regjering etter et militærkupp.

Nkrumah kunne ikke vende tilbake til Ghana, og levde derfor i eksil i Guinea. Han fortsatt derfra sitt arbeid for panafrikansk enhet. I april 1972 reiste han til Romania for å få medisinsk behandling, og døde der.

Han skrev flere bøker, blant annet Hvorfor Afrika må forenes (1963), Den afrikanske personlighet (1963), Håndbok for revolusjonær krigføring (1968) og Klassekamp i Afrika (1970).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nkrumah ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.


Forgjenger:
 - 
President i Ghana
Etterfølger:
 Joseph Arthur Ankrah