Koxinga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koxinga
Født鄭森
28. aug. 1624[1]Rediger på Wikidata
Hirado
Død23. juni 1662[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (37 år)
Tungning
BeskjeftigelseMilitær befalingshavende, rebel, sjørøver, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleDong
FarZheng Zhilong[6]
MorTagawa Matsu
SøskenZheng Xi
Tagawa Shichizaemon
BarnZheng Jing[7]
Zheng Cong
NasjonalitetMing-dynastiet
Tungning
Southern Ming dynasty

Koxinga

Koxinga (kinesisk: 國姓爺, Gúoxìngyé, Gúosìngyé, Kok-sèng-iâ/Kok-sìⁿ-iâ), best kjent under kallenavnet Zheng Chenggong (鄭成功),Zhèng Chénggōng, Jhèng Chénggong,Cheng Ch'eng-kung, Tēⁿ Sêng-kong), (født 1624 i Hirado nær Nagasaki i Japan, død 23. juni 1662) var en krigsherre og pirat mot slutten av Ming-dynastiets tid, og deretter en fremstående leder av motstandsbevegelsen mot Qing-dynastiet. Han huskes også for å ha fravristet nederlenderne herredømmet over Taiwan i 1662.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Koxinga var sønn av den kinesiske handelsmannen og sjørøveren Zheng Zhilong og av den japanske Tagawa Matsu. Han hadde sin tidlige barndom i Japan, til han i syvårsalderen kom til Quanzhou i Fujian-provinsen i Kina. Han studerte ved Nanjing Taixue (Mingdynastiets sentrale keiserlige kollegium).

Lojalitet til Ming-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Røde områder var kontrollert av KOxinga, de rosa var under hans innflytelse

Beijing falt i 1644 til Li Zichengs opprørere, og den siste keiseren, Chongzhen hengte seg i et tre i byen. Med hjelp fra general Wu Sangui klarte så mandsjuhæren å skyve til side opprørerne og gripe makten. I områdene sør for Yangtzefloden var det mange som stod det nye regimet (som kalte seg Qing-dynastiet) imot og arbeidet for å få arvinger av Ming-keiseren tilbake på tronen. En av disse Ming-slektningene, fyrst Tang, kom til makten i Fuzhou ved hjelp av Huang Daozhou og Zheng Zhilong, Koxingas far. Da Qingstyrkene senere tok fyrst Tang til fange var Koxinga i Zhangzhou for å skaffe styrker og forsyninger. Da han hørte at hans far var nær ved å overgi seg til Qing, hastet han til Quanzhou for å få ham fra det. Men faren ville ikke høre, og overgav seg.

Morens død[rediger | rediger kilde]

Ikke lenge etter at Qing-hæren erobret Quanzhou, døde Koxingas mor: Enten begikk hun selvmord motivert av sin troskap til Ming-dynastiet, eller hun ble voldtatt og drept av Qing-soldater. Da Koxinga fikk vite dette, anførte han en hærstyrke mot Quanzhou, og tvang Qing-styrkene til retrett.

Kamp mot Qing[rediger | rediger kilde]

Han sendte så styrker for å angripe Qing-styrkene i Fujian og Guangdong. Under sitt forsvar av Zhangzhou og Quanzhou trengte han en gang helt frem til Nanjing. Men til slutt ble Qing-styrkene for overlegne; en enorm hær dro i felten mot ham, og det endte med at han måtte trekke seg tilbake.

Over til Taiwan[rediger | rediger kilde]

I 1661 førte Koxinga sine styrker over Taiwanstredet til Lu'ermen og gikk til angrep på Taiwans nederlandske koloniherrer. Den 1. februar 1662 overgav den nederlandske guvernøren Frederick Coyett Fort Zeelandia til Koxinga. Med det var 38 års nederlandsk styre av øya over. Fra Taiwan begynte så Koxinga å bygge opp Taiwan som en slagkraftig base for gjenerobringen av Kina for å gjeninnsette Ming-dynastet.

I en alder av 39 døde Koxinga av malaria. Hans sønn Zheng Jing etterfulgte ham som konge av Taiwan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ global.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Zheng Chenggong, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Zheng-Chenggong, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Chenggong Zheng, Find a Grave-ID 17039182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63f6998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 27, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ralph C. Croizier: Koxinga and Chinese nationalism: history, myth, and the hero, publ. by East Asian research center, Harvard university, 1977
  • Jonathan Clements: The Pirate King: Coxinga and the Fall of the Ming Dynasty, 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]