Kongedømmet Egypt

المملكة المصرية Al-Mamlakat al-Miṣrīyah
Kongeriket Egypt
Flagg Riksvåpen
Status		Tidligere land/nasjon
Hovedstad		Kairo
Styreform		Konstitusjonelt monarki Parlamentarisme
Statsoverhode		Konge: Fuʾād I (1922-36) Fārūq (1936-52) Fuʾād II (1952-52; under regentskap) Britisk høykommisjonær: Sir Edmund Allenby (1922–25) Sir George Lloyd (1925–29) Sir Percy Loraine (1929-33) Sir Miles Lampson (1933-36) Statsminister: ʿAbd al-Ḫāliq Šarwat Bāšā (første; 1922) Muḥammad Nağīb (siste; 1952-53)
Offisielle språk		Arabisk (offisielt) Egyptiskarabisk Ṣaʿīdīarabisk Sudanesisk arabisk Mange andre.
Statskirke		Sunniislam Koptisk kristendom Andre
Eksisterte		28. februar 1922-18. juni 1953
Kongedømmet Egypt på Commons

Kongedømmet Egypt (arabisk: المملكة المصرية DIN: al-Mamlakat al-Miṣrīyah; "Det egyptiske kongedømmet") var den formelt uavhengige egyptiske staten som ble opprettet under Muhammad Ali-dynastiet i 1922 etter at Det forente kongerike Storbritannia og Irlands regjering 28. februar det året erklærte Egypt uavhengig som en konsekvens av Den egyptiske revolusjonen i 1919, ledet av Saʾd Zaġlul og andre medlemmer av Wafd-partiet. Før dette hadde Egypts lovlige status vært innviklet etter landets de facto brudd med Det osmanske riket i 1805, den britiske okkupasjonen i 1882 og omgjøringen av Egypt til et sultanat under britisk beskyttelse i 1914. Da sultanatet ble uavhengig som et kongedømme, tok sultanen, Fuʾād I av Egypt, i bruk tittelen Konge av Egypt, som hans etterfølger Fārūq endret til Konge av Egypt og Sudan.

Kongedømmets suverenitet ble begrenset av flere faktorer forårsaket av britene, som beholdt en betydelig kontroll over egyptiske anliggender, og hvis militære styrker fremdeles okkuperte landet. Gjennom hele kongedømmets historie var Sudan, da Anglo-Egyptisk Sudan, formelt forent med Egypt, men det egyptiske styret der var for det meste nominelt siden britene også i Sudan var den dominerende makta.

Under Fuʾād Is regjeringstid strides monarkiet mot det nasjonalistiske Wafd-partiet, som hadde et bred folkelig grunnlag som motsatte seg britisk dominans, og også med britene, som var fast bestemte på at de skulle beholde kontrollen over Suezkanalen. Andre politiske organisasjoner som ble opprettet i denne perioden inkluderte det egyptiske kommunistparti i 1925 og det muslimske brorskap i 1928, som kom til å bli en viktig politisk og religiøs faktor.

Kong Fuʾād døde i 1936, og tronen gikk til hans seksten år gamle sønn Fārūq. Den nye kongen ble forskrekket av Italias invasjon av Etiopia i 1935, og han fikk derfor undertegnet den anglo-egyptiske traktat av 1936, som innebar at alle britiske soldater skulle trekket ut av Egypt, med unntak av Suezkanalsonen, som skulle evakueres innen 1949.

Kongedømmet ble også svekket av korrupsjon, og mange av dets borgere så det som en marionettstat under Storbritannia. I tillegg til nederlaget i den første arabisk-israelske krig i 1948 og 1949 førte dette til den egyptiske revolusjonen i 1952 ledet av De frie offiserers bevegelse. Fārūq abdiserte til fordel for sin halvt år gamle sønn Fuʾād II. I 1953 ble monarkiet formelt avskaffet og erstattet av Republikken Egypt, hvor de nye lederne gikk inn for å fjerne den britiske innflytelsen i landet. Sudans lovlige status ble avklart i 1954, da Storbritannia og Egypt ble enige om å gi landet uavhengighet i 1956.

Commons: Kongedømmet Egypt – bilder, video eller lyd