Klostridieinfeksjoner hos sau

Klostridieinfeksjoner hos sau er sauesykdommer som skyldes bakterier i slekten Clostridium. Sentralt står C. perfringens som blant annet gir pulpanyresyke og C. tetani som forårsaker stivkrampe. Mange av disse bakteriene finnes naturlig i miljøet og til og med i friske sauer, men under visse forhold formerer bakteriene seg hurtig og danner giftstoffer. Mange av sykdommene lar seg ikke behandle og fokus må derfor være på forebygging, inkludert vaksinering. Noen av bakteriene kan gå inn i en hardfør sporeform og overleve i jord i flere år, slik at de samme gårdene eller beitene får gjentatte problem med sykdommen. Dette inkluderer stivkrampe, black disease og bråsott.

Enterotoksemi hos voksne sauer

Begrepet enterotoksemi (enterotoxemia) omfatter de sykdommene der C. perfringens skiller ut giftstoffer som fører til brå død. Dette inkluderer både Pulpanyresyke og Struck, men 'enterotoxemia' brukes spesielt når sykdommen angriper voksne dyr. C. perfringens type D fører til enterotoxemia hos voksne dyr og pulpanyresyke hos unge, mens type C forårsaker struck hos årsgamle lam. Type B som forårsaker lammedysenteri regnes vanligvis ikke inn under enterotoxemia.

Pulpanyresyke

Hovedartikkel: Pulpanyresyke

C. perfringens type D blomstrer typisk opp i tarmen ved brå fôrskifter, som når store lam kaster seg over friskt gress med lettfordøyelige karbohydrater og proteiner, etter å ha blitt sluppet ut for første gang om våren. Lammet dør vanligvis brått, uten at man rekker å observere andre symptomer. Forebygging inkluderer vaksine.

Hjernemargsår (fokal symmetrisk encefalopati, FSE)

Hjernemargsår er en sentralnervøs form av pulpanyresyke. Det skyldes epsilon-toksin produsert av C. perfringens type D. Affiserte dyr får unormal atferd, ulike sentralnervøse symptomer og kan bli blinde. Ved obduksjon finner man mikroskopiske blødninger i basalhjernen og nyreforandringer som minner om pulpanyre.

Struck

Struck betegner en sykdom der C. perfringens type C angriper lam som er over ett år gamle. Den angriper lam som gresser på høykvalitets eng sent på vinteren og tidlig på våren og symptomene er generelle enterotoxemia symptom. Struck kan ikke behandles, men som for pulpanyresyke finnes det effektive vaksiner. Struck er et sjeldent fenomen i Norge, mens visse områder i eksempelvis Storbritannia er mer utsatt. Straiton nevner Romney Marsh, nordlige Wales og Lothian som spesielt utsatt.

Stivkrampe

Se også: Stivkrampe

Stivkrampe hos sau gir en stivhet i musklene som gjerne starter i kjeven og sauens bakpart. Stivheten brer seg til hele kroppen i løpet av få dager og musklene kjennes harde. Sauen er overfølsom for berøring, kjevene går i lås og den har problem med å senke hodet. Feber kan også forekomme og de fleste syke dyr dør. Sykdommen skyldes en infeksjon av C. tetani gjennom et sår. Bakterien produserer to giftstoff der de ene angriper nervesystemet. Den er naturlig forekommende og kan komme til hos lam ved navleinfeksjon eller på grunn av øremerking eller kastrering. Hos voksne dyr gir stikksår, uhell ved klipping og fødselshjelp risiko for infeksjon. Spesielt er sår bak og under på dyret utsatte. Behandling av akutte tilfeller og angrepne lam bør avlives. Sauer med milde symptomer kan også forekomme. Disse går bare med stiv gange noe som kan forveksles med effekten av kastrering eller lamming. Disse kan greie seg uten behandling eller behandles med penicillin. Forebygging mot stivkrampe inkluderer kombinasjonsvaksiner mot stivkrampe og pulpanyresyke og godt renhold.

Bråsott

Hovedartikkel: Bråsott

Skyldes C. septicum. Døden inntreffer få timer etter at symptomene melder seg. Unge dyr i nedbørsrike kyststrøk er utsatt, men vaksine foreligger.

Lammedysenteri

Lammedysenteri forårsakes av C. perfringens type B som angriper på samme måte som andre C. perfringens. Sykdommen er lite eller helt ukjent i Norge, men mer utbredt i Storbritannia der den anses som en stor fare for lam. Der er sykdommen spesielt utbredt i grensetraktene mellom Skottland og England og i nordlige Wales. Typisk angripes ukesgamle lam og bortimot alle angrepne lam stryker med, men symptomene er litt forskjellige fra type C og D bakterier. Lammene er svake og tar ikke til seg mat, de stabber heller enn å gå og vil innen 24 timer, hvis de lever så lenge, få kraftig brun diaré, ofte med blod. Lammet går i koma og dør innen et døgn. Hvis sykdommen angriper 2-3 uker gamle lam kan de overleve i to til tre dager. Behandling er også her nytteløst, men sykdommen kan opptre som et flokkproblem og friske lam i besetningen bør derfor snarest injiseres med lammedysenteri serum. Det samme gjelder for lam som kommer til i flokken senere. Forebygging består i riktig utført vaksinering.

Black disease

Black disease, også kalt nekrotiserende hepatitt skyldes en infeksjon av C. novyi type B som formerer seg i skadd vev i leveren. Sykdommen henger sammen med at sauen har fått en Leverikteinfeksjon med den store leverikten Fasciola hepatica. Skaden leveren får av unge leverikter gir grobunn for bakterien. Denne formerer seg og skiller ut giftstoff som tas opp i blodet. Utbrudd av black disease vil derfor ofte falle sammen med høysesongen for leverikter, som er høst og tidlig vinter i Storbritannia. Sykdommen er ukjent eller lite vanlig i Norge, men er ellers utbredt alle steder der leverikter og sauer finnes i samme område.

Som vanlig for klostridieinfeksjoner kan første symptom være brå død, men tidlige symptom vil være at sauen ikke greier å følge med flokken og kollapser med åndenød om den drives framover. Man kan også finne sauen tilsynelatende sovende, liggende på magen med hodet bøyd rundt til siden. Sauen vil være overfølsom for høye lyder og vise rykninger i øyne og ører. Koma og død følger få timer senere. Karakteristiske tegn er grågule merker på leveren, strå-farget væske i hjerteposen og væske i mage og lunge områdene. Blodårene i det subkutane vevet sprekker oftest, slik at nærliggende hud får svarte flekker, derav navnet black disease

Behandling er nytteløst, men resten av flokken bør få black disease serum som forebygging. Alle sauer som går i områder med leverikter må vaksineres og denne forebyggingen kan kombineres med bekjempelse av leverikten og sneglene som er mellomvert for den.

Klostridieinfeksjoner i sår

I tillegg til stivkrampe finnes det andre clostridium bakterier som ved å infisere sår kan forårsake noen sykdommer med innbyrdes nokså like symptomer. Hos Tollersrud brukes samlebetegnelsen gassgangren mens Straiton skiller ut malignt ødem (malignant oedema) og blackleg eller blackquarter som to tilstander som er separat fra gassgangren. (Post-parturient gas gangrene) Andre synonym er gassødem og raslesjuke.

Bakterien infiserer sår, gjerne sår som har oppstått etter fødselshjelp. Såret er illeluktende med en diffus vidstrakt hevelse. Hevelsen vil først være myk og varm, men senere bli stram og hard. Berører man hevelsen vil man høre en knitrelyd som skyldes gass som er produsert av bakterien. Dette kalles crepitation. Straiton beskriver det som at det føles som om dyret har mønstret tørkepapir under huden, men bemerker at dette symptomet kan være fraværende hvis bare C. novyi er involvert.

Dyret vil ha høy feber og dør innen få dager. Penicilin eller bredspektret antibiotika kan redde dyret, men sykdommen er vanligvis kommet for langt innen man oppdager symptomene. Vaksinering og god hygiene, spesielt under fødselshjelp, men også i forbindelse med klipping, er viktige tiltak for å forebygge.

Ifølge Straiton er de følgende bakteriene involvert:

Gassgangren

C. septicum, C. perfringens, C. chauvoei, C. novyi og C. sordelii Tollersrud trekker fram C. chauvoei som den vanligste årsaken, men legger til at C. novyi og C. septicum gir nokså like symptomer.

Blackquarter/Blackleg

Oftest C. chauvoei

Malignt ødem

Oftest C. septicum

Det er kjent at enkelte beiter eller gårder kan være hardere rammet av blackleg enn andre. Dette skyldes C. chauvoei, som flere andre av de nevnte bakteriene, finnes naturlig i fordøyelsessystemet hos dyr og at et høyt beitetrykk dermed vil føre til høye konsentrasjoner av C. chauovei sporer på beitet. Straiton bemerker at blackleg/blackquarter hos sau alltid skyldes en sårinfeksjon, i motsetning til hos storfe, der blackleg kan bryte ut etter å ha inntatt bakterien i fôret. Blackleg er vanlig i New Zealand mens den er nokså sjelden i USA

For malignt ødem er gass i det angrepne området mindre vanlig og man vil finne at musklene fikk en mørkebrun til bortimot svart farge. Likevel er laboratorieundersøkelser den eneste sikre måten å skille malignt ødem fra blackleg.

Botulisme

Se også: Botulisme

Botulisme skyldes inntak av fôr som er forurenset med giften fra C. botulinum. Dette kan skyldes at sauen har fått i seg fôr frå silo eller rundballe som er forurenset med dyrerester, typisk mus som er blitt tatt av forhøsteren. Det kan også være et tegn på sultefôrete dyr som prøve å spise alt de kommer over. Heldigvis er det veldig sjelden botulisme hos sau forekommer. Symptomene er at sauen slever og har stiv gange. Etterhvert som nervegiften setter inn vil musklene paralyseres mer og mer, dyret får ustødig gange, problemer med å puste og dyret dør til slutt av kvelning. Sykdommen kan ikke behandles. Forebygging går ut på å gi fôr av god kvalitet og å aldri sulte sauene.

Andre klostridieinfeksjoner

man mistenker at C. sordelli kan være involvert i løpemagesykdom som en av flere bakterier.

Litteratur

Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8