Kjerringjuldagen

Kjerringjuldagen eller kjerringjula er, spesielt i Nord-Norge, men også sørover langs kysten, en feiring som avslutter julen. Det er sterkest tradisjon for å knytte kjerringjuldagen til kyndelsmesse 2. februar, men noen steder, i alle fall i nyere tid, er dagen markert tidligere.

Innholdet i feiringen

Når mannfolkene var reist på Lofoten, og kvinnfolkene kunne slappe av etter strevet og ta seg tid til å smake på det som var igjen av restematen, var det tid for å feire kjerringjul. De kunne komme sammen og spise lefse, drikke god og sterk kaffe og ikke minst prate.

Kjerringjuldagen var fridagen, kosedagen, fredens dag for kvinnfolk ved havet. De kunne sitte med hendene i fanget og kose seg - sammen eller alene.

Fra Lofoten, der mannfolkene ikke trengte reise hjemmefra for å komme seg på fiske, finnes det fortellinger om andre måter å feire kjerringjula på. Da ble kjerringjuldagen en dag kjerringene gjorde det ekstra koselig for mannfolkene, og laget god mat til dem når de kom fra havet. Noen steder tok kjerringene med seg unger og lefse og møtte opp ved rorbua når båtene kom til lands.

Datoen for feiringen

Det er sterkest tradisjon for å knytte kjerringjula til kyndelsmesse, en dag som i Norge var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Senere ble dagen mange steder holdt som «halvhelg». Slik blir det fortalt fra Lofoten, fra Trondenes, og fra Senja. Slik var også tradisjonen i Beiarn og på kysten av Helgeland.

Men det finnes også tradisjon for at feiringen er lagt til tyvendedag jul (13. januar) og til 8. januar.