Karolingisk minuskel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karolingisk minuskel oppstod i hoffet rundt Karl den store under den karolingiske renessansen omkring år 800 og lettet kommunikasjonen i Europa. Skriftbildet med minuskler («små bokstaver») er forholdsvis lett å lese selv for moderne øyne. Eksemplet er fra et illuminert håndskrift med Alkuin av Tours' Vulgata (bibeltekst) skrevet i Tours rundt 840.
Karolingisk minuskel i Freisingfragmentene (Brižinski spomeniki eller Monumenta Frisingensia), det eldste kjente dokumentet på slovensk og det første slaviske skrevet med latinske bokstaver, fra 900-tallet.

Karolingisk minuskel er en historisk skrifttype som oppstod i den karolingiske renessansen under Karl den store, på latin kalt Carolus Magnus, sist av 700-tallet. Denne ble en slags standard for skriveskrift slik at dokumenter med latinske bokstaver kunne leses av den skriveføre klassen over store deler av Europa.

Skriftformen var formet som minuskler, «små bokstaver», med overlengder og underlengder som gjorde bokstavformene tydelige og lett å identifisere. Karolingiske minuskler ble brukt i Det tysk-romerske riket (Det hellige romerske riket) i perioden 800–1200.

Karolingisk minuskel bygde på keltiske og angelsaksiske halvuncialer og tok over som bokskrift for uncialer på 800-tallet da kodekser, hedenske og kristne tekster, samt læreverk, ble skrevet med skrifttypen. Middelalderlatin ble utviklet på samme tidspunkt som sammen med karolingisk skrift skapte et felleseuropeisk skriftlig og språklig grunnlag for kommunikasjon over store områder. Det kulturelle senteret var hovedsakelig det lærde miljøet ved Palatinskolen, Karl den stores læresete i Aachen, og i St Martin-klosteret i Tours (Basilique Saint-Martin de Tours). Alkuin fra York (Alkuin av Tours), som var leder ved dette klosteret fra år 796, ble en pådriver for denne kulturutviklingen. Skrivestilen spredte seg utover Frankrike til nabolandene Spania, Storbritannia og store deler av Italia.

Karolingisk minuskel utviklet seg seinere til gotisk skrift, men var også det viktigste forbildet for renessansens humanistiske minuskel, en håndskrevet skrivestil i Italia på 1400-tallet. Rennesanse-minuskelen ble på 1470-tallet selv modell for de første trykte antikvaskriftene og dermed våre dagers små og store bokstaver med seriffer, stammer og hårstreker.

«karolingische minuskel» skrevet med skrifttypen. Legg merke til bruken av lang s istedenfor den runde varianten som ble vanlig på 1700-tallet.
En moderne fontvariant bygd på karolingisk minuskel.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Uncial-skrift, rund skrifttype for gresk, latin og gotisk i bruk fra 300- til 700-tallet
  • Insulær skrift, håndskrevet skrivestil på De britiske øyer
  • Gotisk skrift, håndskrevne og trykte skrifttyper med tunge stammer og brukne buer i bruk fra 1100- til 1900-tallet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Carolingian minuscule – bilder, video eller lyd