Karlsøya
| Karlsøya | |||
|---|---|---|---|
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Troms | ||
| Areal | 7,92 km² | ||
| Lengde | 5±0 kilometer | ||
| Bredde | 2 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Veten (206 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 48[1] (2024) | ||
| Posisjon | |||
 Karlsøya 70°00′18″N 19°54′38″Ø | |||
Karlsøya er ei øy i Karlsøy kommune i Troms fylke. Det er rundt en times kjøring fra Tromsø til kommunesenteret Hansnes. Derfra er det fergeforbindelse til Karlsøya.
Navnet Karlsøy kommer av mannsnamnet Kalfr eller av Kalven, i betydninga «den lille øya som ligger ved den store», det vil si Vanna. Karlsøya ligger altså rett sør for Vanna og nordøst for Reinøya.
På grunn av berggrunnen har Karlsøya en rik flora, spesielt av orkidéer. Mange planter har her sin nordgrense. Karlsøya har også en stor havørnbestand.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det har bodd mennesker på øya siden steinalderen. Kirkestedet er dominert av den statlige Karlsøy kirke fra 1854, og været ellers er preget av gamle, fine trehus. 40 - 50 innbyggere.
Presten Alfred Eriksen startet Nord-Norges største avis, Nordlys, på Karlsøya i 1902. I 1903 ble han var den første representanten for Arbeiderpartiet som ble valgt inn på Stortinget.
Karlsøya var administrasjonssentrum for kommunen helt fram til i 1964, men etter at veiene på øyene omkring ble bygd ut og havet ikke lengre var den viktigste transportveien, ble Karlsøya en utkant. På 1960-tallet fikk folk penger fra staten for å flytte fra øya og etterhvert gjorde svært mange det.
Alternativt samfunn[rediger | rediger kilde]
På begynnelsen av 1970-tallet snudde den negative trenden. «Den grønne bølgen» av ungdom som ville flytte på landet og starte jordbruk, slo over Karlsøya. Mange flyttet fra byene – inspirert av hippie-bevegelsen – til en enklere og mer naturlig tilværelse på landet. De ville også skape et alternativt samfunn og begynte med kollektivbruk med økologisk drift. I løpet av noen få år ble jord dyrket, hus og fjøs bygd og fra en skole med 2-3 elever var det på det meste over 20 elever på skolen. Det ble bygget syv gårdsbruk med geit og sau, og Karlsøya ble et symbol for kampen mot fraflytting av distriktene og nedlegging av jordbruket i Norge.
Barna som vokste opp på øya i denne perioden måtte til Tromsø for videre utdannelse etter grunnskolen, og svært få kom tilbake og bosatte seg på Karlsøya.
Etterhvert ble også bøndene eldre og slitne, og i dag er det bare ett gårdsbruk med rundt hundre «villsau» på øya.
Det finnes en liten dagligvarebutikk på øya som drives på idealistisk grunnlag. Den er åpen alle dager unntatt søndag og har det meste av det man trenger. Butikkens lokaler ligger på øyas gamle skole som ble bygget i 1849. Der er det også et kunstgalleri med utstillinger av først og fremst nordnorske kunstnere. Butikken er øyas viktigste sosiale møteplass og der treffer man øyas befolkning, især på lørdags formiddag.
Karlsøyfestivalen[rediger | rediger kilde]
Også etter 1970-tallet har Karlsøya beholdt sin status som symbol for utkantens opprør, og hver sommer siden år 2000 arrangeres det en stor festival med musikk, kunst, foredrag og workshops.
Opp til 2000 mennesker har deltatt på denne festivalen, og de siste årene[når?] har besøkstallet ligget på ca. 700 deltagere. Miljøet rundt Karlsøyfestivalen er internasjonalt og er aktivt hele året. Festivalen eier den tidligere skolen på øya med selskapslokale og åpen pub med alle rettigheter hele året. Her finnes det også oppstillingsplass for camping.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ SSB-tabell 04317: Folkemengde, etter grunnkrets, besøksdato 24. februar 2024, grunnkrets 55340113