Karl Wilhelm Diefenbach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Wilhelm Diefenbach
Født21. feb. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hadamar
Død15. des. 1913[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (62 år)
Capri
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
NasjonalitetKongeriket Preussen
Karl Wilhelm Diefenbach på Commons

Karl Wilhelm Diefenbach (født 21. februar 1851 i byen Hadamar i Tyskland, død 15. desember 1913 på Capri) var en eksentrisk tysk maler og samfunnsreformator. Diefenbach-forskeren Claudia Wagner skrev i sin doktoravhandling om Diefenbach at han kan karakteriseres med fire nøkkelord: maler, pasifist, reformator og symbolist.

Fra han hadde sin åndelige oppvåkning tidlig i 1880-årene, vakte han både oppsikt og forargelse. Han ville reformere samfunnet og var en pionér innen vegetarianisme, naturist- og fredsbevegelsen, og han opprettet egne samfunn, eller bokollektiv, med meningsfeller og tilhengere, der han selv var den ubestridte leder.[6] Han skilte seg ut både på grunn av sine meninger og på grunn av utseendet. Han lot hår og skjegg gro og gikk alltid kledd i en lang ullkjortel, ofte barfot. Han holdt gjerne offentlige foredrag om fred og vegetarianisme, og ble hånlig kalt en «kålrabi-apostel»[7][8]

Som ung ble han smittet av tyfus og syfilis, noe som fikk følger både for hans kunst og tankeverden resten av livet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Diefenbach vokste opp i småbyen Hadamar, som den tredje av seks søsken i en katolsk familie. Han fikk sin første kunstutdannelse av faren, Leonhard Diefenbach, som hadde studert en tid ved akademiene i München og Frankfurt.[9] Leonhard Diefenbach arbeidet som tegnelærer ved den videregående skolen i Hadamar. For å spe på inntektene, tegnet han prospekter og illustrerte barnebøker. Da han fikk slag i 1868, hjalp Karl Wilhelm ham med å male prospekter.[10] I 1869 fikk han for første gang prøve å male med oljefarger, og malte både portretter og byprospekter for salg.[9]

I 1872 flyttet han til München for å arbeide hos hoff-fotograf Josef Albert, og i oktober samme år ble han tatt opp som student ved Akademie der Bildenden Künste München. Han var innskrevet som student der til 1879, men han skrev selv i en selvbiografisk tekst i 1897 at han var innskrevet ved akademiet i sju år, men knapt tilbrakte sju måneder der.[11]

I 1882 giftet han seg med Magdalena Atzinger, som han hadde en sønn med. Senere fikk de to barn til.

Helseplager og Lebensreform[rediger | rediger kilde]

I 1873, mens han var kunststudent ved akademiet i München, ble Diefenbach svært alvorlig syk av tyfus, og lå et halvt år på sykehus. Feilaktig behandling mens han lå på sykehuset, førte til at han fikk en blodpropp i høyre overarm,[12] og deler av muskelen måtte fjernes. Dette hemmet ham i hans kunsteriske arbeid resten av livet,[13] og hans læresvenner måtte hjelpe ham med å ferdigstille flere av verkene.

Ut fra Diefenbachs etterlatte papirer og brev, som er gjennomgått av historikeren Claudia Wagner, går det frem at han i sin ungdom var blitt smittet av syfilis. Dette var en utbredt kjønnssykdom på 1800-tallet. Legene kjente til bakterien som forårsaket sykdommen, Treponema pallidum, men visste ikke om sammenhengen mellom smitten og senvirkningene. For Diefenbach påvirket smitten både hjernen og tenkningen hans. Dagbøkene er fulle av notater om tiltagende irritasjon, søvnløshet og hodepine. Både dette og hans ofte virkelighetsfjerne ideer, stormannsgalskap og overdrevne og eksentriske måter å ytre seg og opptre på, er karakteristiske symptomer på sykdommen, ifølge Wagner.[14]

I 1881 deltok han på en fritenkerkongress i München. På kongressen fikk han kontakt med teologen Eduard Baltzer, som hadde stiftet sitt eget frikirkelige trossamfunn, og allerede fra 1860-årene hadde sluttet seg til tankene og ideene bak Lebensreform (Lebensreform = livsreform), som både var en kulturstrømning og en sosial bevegelse som oppsto i Tyskland og Sveits i siste halvdel av 1800-tallet. Det overordnede målet var å leve i pakt med naturen. Baltzer var også formann i Tysklands første vegetarforening, og var dermed en ivrig talsmann for et vegetarisk levesett. Diefenbachs stadig tilbakevendende fysiske plager, med hodesmerter og krampeanfall, gjorde at han prøvde med alle midler å finne noe som kunne lindre. Etter å ha fått kontakt med Baltzer, gjennomførte han en flere uker lang druekur, og følte at det døyvet verkingen i høyre arm. Han bestemte seg derfor for å teste om ikke en ren fruktdiett var å foretrekke fremfor en diett som inneholdt kjøtt.[15] Dette var starten på hans vegetariske levesett.

Like etter at han hadde giftet seg i 1882, fikk Diefenbach en åpenbaring, en åndelig opplevelse, da han gikk alene opp på fjellet Hohenpeißenberg og så soloppgangen der. Han skrev senere om åpenbaringen i bekjennelsesskriftet Sonnen-Aufgang (Soloppgang): «Erkjenn, menneske [...] i DEG er Gud! [...] Erkjenn, menneskehet, din mor, NATUREN» (Uthevelsene samsvarer Diefenbachs egne).[16]

Kontakten med Baltzer, åpenbaringen på fjellet og kontakt med flere talsmenn for et naturlig levesett, gjorde at Diefenbach ble sterkt påvirket av Lebensreform, og ble en selvoppnevnt profet for et levevis der helsekost, alternativ medisin, nudisme og seksuell frigjorthet var av det gode, mens man skulle avholde seg fra tobakk, alkohol, kjøtt og vaksiner.[17] Han begynte å kle seg i en vid ullkutte, inspirert av legen og zoologen Gustav Jägers reformklær. Med dette hadde Diefenbachs nye holdninger og ideer også fått et ytre uttrykk.[18] Han vandret barbent omkring i sin kjortel, som en talsmann for soltilbedelse, naturlig livsstil, organisk mat og vegetarianisme.

På grunn av sin ukonvensjonelle livsstil var han stadig i konflikt med myndighetene i München, som til og med ville ta barna fra ham.[19]

Diefenbach ville ikke lenger bo i München, den «store, dekadente, skitne byen»[20], så han trakk seg tilbake til Höllriegelskreuth i kommunen Pullach im Isartal, rett sør for München. Der grunnla han i 1885 det første bokollektivet i Tyskland, HUMANITAS: Werkstätte für Kunst, Religion und Wissenschaft (=verksted for kunst, religion og vitenskap).[12] Han drømte om et samfunn der alle skulle leve i et stort kjærlighetskollektiv, forent i avholdenhet fra kjøtt, fra eiendomsbegjær og aggresjon. Bokollektivet i Höllriegelskreuth skulle være den første konkretiseringen av denne visjonen.[21]

Diefenbachs verdensanskuelse gikk ut på at mennesket er forutbestemt til å være en fredelig sanker og fruktspiser. Det var først da mennesket fikk smaken på kjøtt at det utviklet en krigersk aggresjon. For å komme tilbake til en fredfull natur, etter tusen års grusomhet, foreslo Diefenbach at den menneskelige rase måtte gå over til vegetarianisme, og for å oppnå en slik transformasjon, anbefalte han en radikal landreform. Han støttet seg til Alexander von Humboldt, som fremholdt at det landområdet som trengs for å holde én mann med kjøtt, kan, med fornuftig drift, gi en avkastning som kan gi vegetarisk mat til ti menn.[21]

Capri[rediger | rediger kilde]

Diefenbach foran huset sitt på Capri (1914). Huset er dekorert med motiver fra Per Aspera ad Astra

På en skipsreise langs den italienske kysten i 1899, bestemte Diefenbach seg for å slå seg ned på Capri, og nyttårsaften 1899 flyttet han inn i Villa Giulia ved foten av fjellet Monte Solaro. Han utsmykket huset med legemstore figurer fra frisen Per Aspera ad Astra og merket det med påskriften «Kunstutstilling» for å tiltrekke seg pengesterke turister. Det store gjennombruddet uteble i første omgang, blant annet på grunn av et voldsomt kolerautbrudd i Napoli. Etterhvert fikk han likevel både besøkende og kjøpere på utstillingene han arrangerte.[22]

15. desember 1913 døde Diefenbach på Capri, av en tarmobstruksjon. Liket ble ført til Roma, for å kremeres og begraves der. Urnen gikk tapt under andre verdenskrig.[23]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Som kunstner er Diefenbach kjent både for sine silhuettmalerier og sine monumentale oljemalerier. Han omtales både som en frittstående symbolist og som en maler innenfor Art Nouveau-retningen.[24]

Claudia Wagner deler Diefenbachs kunst inn i fire områder: 1) Silhuettmaleriene, der blant annet hans hovedverk Per Aspera ad Astra inngår, 2) malerier med innhold knyttet til Lebensreform, 3) malerier med åndelige, ofte kristne motiver rundt den forløsende Frelseren og 4) symbolistiske, mystiske landskap, som han i hovedsak malte de siste årene, mens han bodde på Capri.[12]

Diefenbach hadde visjoner også innenfor kunstens verden. Han så for seg templer for det nye livet, utsmykket med bilder som skulle vise hengivenhet over det gjenoppdagede paradiset. Han kunne ikke selv gjennomføre et så storstilt utsmykningsprosjekt, men fikk hjelp av sin nærmeste «disippel», den unge maleren Hugo Höppener, som Diefenbach hadde gitt tilnavnet «Fidus» (den trofaste). Höppener beholdt dette som sitt kunstnernavn resten av livet.

Per Aspera ad Astra[rediger | rediger kilde]

Ett av de 34 bildene som utgjør frisen Per aspera ad Astra

Allerede i 1875 laget Diefenbach en mappe med silhuett-bilder, Kindermusik, som kom til fungere som et forarbeid til det berømte verket Per Aspera ad Astra, en 68 meter lang frise med en høyde på én meter. Frisen består av 34 like store enkeltmalerier. Her viser Diefenbach for første gang det frigjorte livet han drømte om, fremstilt som silhuettkunst: Nakne barn som hopper og danser over engene, og kvinner og menn som strekker armene opp i tilbedelse av lyset.[21][25][26]

Det var Fidus som i 1888, under Diefenbachs overoppsyn, overførte silhuettmaleriene Kindermusik og Per Aspera ad Astra til den størrelsen frisen etterhvert fikk. Verket er utstilt i bymuseet i Schloss Hadamar i Diefenbachs fødeby Hadamar. Frisen var en stor inspirasjon for den tyske silhuett- og animasjonsfilmkunstneren Lotte Reiniger. Selv om Diefenbachs frise er malt, lot uttrykket seg lett overføre til silhuettklipp.[27]

Symbolisme[rediger | rediger kilde]

Inntil Diefenbach flyttet til Capri i 1899, hadde motivene i de fleste maleriene hans vært uttrykk for hans filosofiske idealer og Lebensreform-holdninger. På Capri beveget han seg over i symbolismen, spesielt symbolistiske landskaper.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Da Diefenbach døde, donerte arvingene store deler av hans kunst til den italienske staten. Samlingen består av 31 malerier, fem gipsskulpturer og ett portrett. Verkene oppbevares og er utstilt i Museo Diefenbach i refektoriet på klosteret Certosa di San Giacomo på Capri.[28]

25. november 2015 ble en asteroide oppkalt etter ham: (6059) Diefenbach.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Karl Wilhelm Diefenbach», Benezit-ID B00051217[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Karl Wilhelm Diefenbach», RKD kunstner-ID 216732[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 142450, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2259541, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Karl Wilhelm Diefenbach». www.fkk-museum.de. Arkivert fra originalen 15. mars 2019. Besøkt 19. mars 2019. 
  7. ^ Han ble kalt en Kohlrabi-Apostel. Kohlrabi er egentlig knutekål på norsk
  8. ^ N.N. (februar 2011). «Der Prophet : die Welt des Karl Wilhelm Diefenbach» (PDF) (tysk). Wien Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2019. Besøkt 20. mars 2019. 
  9. ^ a b Wagner (2007),kapittel 3, s. 12
  10. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 10
  11. ^ tysk originaltekst, sitert i Wagner, s. 15: «Von sieben Jahren, während welcher er an der Münchner Akademie eingeschrieben war, brachte er kaum sieben Monate in derselben zu»
  12. ^ a b c «FIRST AMONG EQUALS: THE PROPHET KARL WILHEM DIEFENBACH». SCHIRN KUNSTHALLE FRANKFURT (engelsk). 16. mars 2015. Besøkt 21. mars 2019. 
  13. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 16
  14. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 13
  15. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 21
  16. ^ Tysk originaltekst gjengitt i N.N. (februar 2011): Erkenne dich, Mensch. [...] In DIR ist Gott! [...]Erkenne, Menschheit, deine Mutter, die NATUR
  17. ^ «Den andre historien om Tyskland». Dagbladet.no (norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 26. mars 2019. 
  18. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 22
  19. ^ sett inn kilde
  20. ^ kilde
  21. ^ a b c Hermand, Jost; Mason, Gregory (1975). «Meister Fidus: Jugendstil-Hippie to Aryan Faddist». Comparative Literature Studies. 3. 12: 288–307. ISSN 0010-4132. 
  22. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 69
  23. ^ Wagner (2007), kapittel 3, s. 81
  24. ^ sett inn kilde
  25. ^ «Museen-in-Hessen | Stadtmuseum Hadamar». museen-in-hessen.de. Besøkt 20. mars 2019. 
  26. ^ «per aspera ad astra». www.fkk-museum.de. Arkivert fra originalen 28. mars 2019. Besøkt 20. mars 2019.  På dette nettstedet gjengis hele frisen
  27. ^ Happ, Alfred (2004). Lotte Reiniger 1899–1981 : Schöpferin einer neuen Silhouettenkunst. Tübingen: Kulturamt. ISBN 3910090567, side 9
  28. ^ «Museo Diefenbach - Polo museale della Campania». www.polomusealecampania.beniculturali.it (italiensk). Arkivert fra originalen 13. mars 2019. Besøkt 20. mars 2019. 
  29. ^ «Astrology / Astrologie -> Astrodienst Asteroid list». www.astro.com. Besøkt 19. mars 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_Wilhelm_Diefenbach&oldid=24224860»