Kari Berggrav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kari Berggrav
Født30. nov. 1911Rediger på Wikidata
Norge
Død11. juni 1996Rediger på Wikidata (84 år)
Lewisburg
BeskjeftigelseFotograf Rediger på Wikidata
MorGrete Berggrav
NasjonalitetNorge

Kari N. Berggrav (1911–1996)[1] var en norsk fotojournalist og krigsfotograf. Hennes karriere hadde to høydepunkt: som krigsfotograf i Norge i 1940 (disse bildene er tapt) og som FN-ansatt fotograf i 1948.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av ingeniøren Oscar Egede Nissen[2] og Grete Berggrav.[3] Familien endret navn til Berggrav. Kari Berggrav var niese til Eivind Berggrav, som var biskop i Oslo og preses for det norske bispekollegiet.[2]

Første fotografier[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet var Kari Berggrav billedredaktør for det årlige verket Norsk Årsrevy med Christian A.R. Christensen som redaktør. [4] Kari Berggravs første kjente fotografier som fortsatt kan sees, er av sivilforsvarets tiltak før krigen.[5] På denne tiden møtte hun for første gang Wilhelm Reich, en østerriksk flyktning som var psykoanalytiker og en tidlig disippel av Sigmund Freud. Reich var en glødende motstander av nazismen. Han var flyktning i Norge fra 1934 til 1939, og Kari Berggrav var da hans faste fotograf.[6] Hun fotograferte og filmet hans studier av spontant oppstått mikroskopisk liv, som han mente hadde sammenheng med livsenergien «orgon». Disse funnene er nå betraktet som pseudo-vitenskap av de fleste.

I 1947-utgaven av magasinet «Popular Photography» er det oppgitt at hun studerte kunst i Berlin i 1932. Senere åpnet hun sitt eget fotostudio i Oslo, med oppdrag fra magasiner og forleggere. En stund arbeidet hun som medisinsk fotograf ved Universitetssykehuset, og ble da anerkjent som ekspert på fotomikrografi. Før krigen ble hun engasjert som fotograf for Arbeiderbladet, og kan ha vært Norges første kvinnelige pressefotograf. Arbeidene hennes spenne fra mote til krim. Hun tok også bilder av den kongelige familie.[7] I 1944 var hun kommet til USAs vestkyst. Der hun ble engasjert av Walt Disney studio, fulgt av et mislykket forsøk på å åpne sitt eget studio i Hollywood. Fiaskoen fikk henne til å reise til New York, og til FN, der hun begynte å arbeide som fotograf i 1946. Artikkelen i «Popular Photography» inneholder et portrett av henne.[8]

Arbeid under 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Allerede 9. april var Kari Berggrav med i en gruppe journalister som fulgte regjeringen på evakueringen fra Oslo.

Som krigsfotograf dokumenterte hun kampene i Narvik i 1940. Da de norske styrkene trakk seg tilbake nordover, ble Den norske banks gullreserver transportert på et skip langs kysten. Hun var den eneste kvinnelige passasjeren om bord, så mannskapet ønsket å gi henne litt privatliv ved egen lugar, der trekassene med gullbarrer også ble plassert. Da gullet ble overført til et britisk krigsskip for videre transport, forble hun i Norge. Hun hadde att mere enn 600 bilder. Bare 200 av disse er bevart. Senere ble de utstilt i San Francisco, New York and Washington.[9] Det er uvisst hvor fotografiene senere ble av. Hun greide å komme seg til Finland, og reiste deretter om Sovjetunionen, Iran, India, Sør-Afrika, og Canada til USA.[10][11]

I New York i 1941 fikk hun arbeid ved radiostasjonen WRUL som lagde nyhetssendinger på norsk, ment for Norge og for alle de norske skipene. Samtidig fortsatte hun å arbeide for den norske regjeringen. Senere ble hun leder for den norske ambassadens billedvirksomhet.

I 1942 studerte hun fotografi ved H.P. Sidels «School of modern photography». I oktober 1942 hadde hun en bildereportasje på trykk i magasinet «Minicam». Samtidig var hun ansatt ved Norges informasjonskontor i New York.[12] Radioverten Mary Margaret McBride intervjuet henne i radioprogrammet It's One O’clock and Here Is Mary Margaret McBride.[13] Under et besøk i Little Norway tok hun et bilde av flygeren Johannes Greiner. Bildet ble brukt som frimerke (NK 334) i Londonutgaven.[14] Så flyttet hun til Hollywood, der hun fikk jobb som retusjerer hos Disney og leverte bildereportasjoner til tidsskriftet Popular Photography. Hennes høye aktivitet som fotojournalist og talskvinne i radio inngikk i den norske eksilregjeringens arbeid for å motivere norsk-amerikanere til å øve påtrykk mot USAs føderale regjering om å engasjere seg i krigen i Europa. Mot slutten av denne perioden hadde hun åpenbart et sammenbrudd, som hun selv beskrev i Popular Photography i november 1945 i et illustrert essay om katter. Denne utgaven av Popular Photography inneholder også et foto av Kari Berggrav.[15] Det ble skrevet mange avisartikler om henne i USA i disse årene.[16] Hun fikk på nytt kontakt med psykoanalytikeren William Reich, som allerede da de ble kjent i Norge i mellomkrigstiden hadde sørget for at hun kom til behandling hos kolleger av ham for det som den gang ble betegnet som «nerveplager».

Fast fotograf ved FNs hovedkvarter[rediger | rediger kilde]

Kari Berggravs karriere nådde sitt høydepunkt i perioden 1946–1948. Hun ble ansatt som én av tre faste fotografer ved FNs hovedkvarter i New York,[17] og tok mange fremragende fotografier. Bildene hun tok av Eleanor Roosevelt er de mest kjente av Berggravs bilder fra denne tiden. I disse årene var norske Trygve Lie FNs første generalsekretær. Det ser ut til at hun sluttet å arbeide som fotograf i 1948. I 1974 omtalte hun seg selv som bonde med organisk landbruk som levevei, og hun fikk samtidig fortsatt psykiatrisk behandling.[18] Hun døde i Lewisburg, Pennsylvania i 1996, glemt av de fleste.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Noen av fotografiene hennes kan sees på Preus Fotomuseum i Horten[5][6][19], andre hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.[20] En rekke av fotografiene hennes har stått på trykk i Popular Photography. De beste bildene hennes ligger tilgjengelig på FNs nettsted[21][22], og de allerbeste er kanskje dem av Eleanor Roosevelt[23], som fortsatt benyttes i sammenheng med oppslag om Den internasjonale menneskerettighetserklæringen.

Begoniaen «Begonia Kari Berggrav» har fått navn etter henne.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «US Social Security Death index». Besøkt 7. februar 2019. 
  2. ^ a b «Biography of Kari Berggrav». Digital Museum, Oslo. Besøkt 7. februar 2019. 
  3. ^ «Genealogy website». Besøkt 6. februar 2019. 
  4. ^ «Norsk årsrevy». Besøkt 17.04.2020. 
  5. ^ a b «Preus photography museum, Norway». Besøkt 6. februar 2019. 
  6. ^ a b «Biografi - Kari Berggrav (1911-1996) | Preus museum». www.preusmuseum.no (norsk). Besøkt 29. mars 2020. 
  7. ^ «Kari Berggrav». lokalhistoriewiki. Besøkt 7. februar 2019. 
  8. ^ Downes, Bruce (juni 1947). «Photography at the United Nations». Popular Photography: 181. 
  9. ^ Palmquist, Peter (Høsten 1994). «. Resources for Second World War Women Photographers». History of Photography. 18 (3): 247. Arkivert fra originalen 19. januar 2012. Besøkt 7. februar 2019. 
  10. ^ «Article». Aftenposten Newspaper. Aftenposten. Besøkt 6. februar 2019. 
  11. ^ Pearson, Robert (1940). Gold Run: The Rescue of Norway’s Gold Bullion from the Nazis. Philadelphia, USA: Casemate Publishers. ISBN 1612002862. 
  12. ^ Sidel, N. (1. desember 1943). «Who's who». Popular Photography: 60. Besøkt 6. februar 2019. 
  13. ^ Ware, Susan (2005). "It's One O’clock and Here Is Mary Margaret McBride": A Radio Biography. New York, USA: NYU Press. ISBN 0814794017. Besøkt 6. februar 2019. 
  14. ^ Sanne, Karl U. (1981). Norsk eksilpost, 1940-1945. [Oslo]: Forbundet. 
  15. ^ Berggrav, Kari (November 1945). «Patience required». Popular Photography: 34. Besøkt 6. februar 2019. 
  16. ^ «Articles about Kari Berggrav». Newspaper archive. Besøkt 7. februar 2019. 
  17. ^ Downes, Bruce (1. juni 1947). «Photography at the United Nations». Popular Photography: 176. 
  18. ^ Berggrav, Kari (1974). «Personal Recollections of Reich and His Work")». The Journal of Orgonomy. 8 (1): 112. 
  19. ^ «Kari Berggrav | Preus museum». www.preusmuseum.no (norsk). Besøkt 29. mars 2020. 
  20. ^ «Photos of Kari Berggrav». Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Besøkt 7. februar 2019. 
  21. ^ «Susanna Wieniawa (Vernon), interpreter». UN. Besøkt 7. februar 2019. 
  22. ^ «Photos by Kari Berggrav (Results 1-18 of 124)». United Nations. 
  23. ^ «Elanor Roosevelt». United Nations. Besøkt 7. februar 2019. 
  24. ^ «Begonia Kari Berggrav». Besøkt 7. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kari_Berggrav&oldid=24325839»