Kalmarfunnene

Kalmarfunnene er en skipskirkegård som ble avdekket utenfor Kalmar slott i 1932 til 1934 etter at Slottsfjärden og vollgraven ble tørrlagt for å restaurere vannområdet. Det hadde blitt et basseng med stillestående vann som var så forringet at en usanitær situasjon hadde oppstått. Hele området ble tørrlagt for å omgjøre Slottsfjärden til et parkområde utenfor Kalmar. Under arbeidet ble opptil 25 vrak etter fartøyer og rester etter mindre farkoster oppdaget og undersøkt av riksantikvar Martin Olsson og Harald Åkerlund som ledet den kulturhistoriske undersøkelsen.

Slottsfjärden rommet en havn tilbake til tidlig i middelalder, som på et kart fra 1610 kaltes «Kättilen». Middelalderbyen ble flyttet til Kvarnholmen i 1640 etter et vedtak av riksrådet, påskyndet av en bybrann samme år. Etter at den gamle byen var forsvunnet, ble Slottsfjärden grunnere med tiden, slik at det gamle havneområdet ble oppgitt. Området var også åsted for krigshandlinger og kjente forlis på 1500-tallet og 1600-tallet. Det største vraket som ble funnet, er «Kalmar XV» fra 1611 med en lengde på over 25 meter.

Utenom den indre Slottsfjärden hvor de såkalte «Kalmarfunnene» ble oppdaget og undersøkt, rommet det nærliggende farvannet rundt byen Kalmar med slottet flere vrak, inkludert ti vrak i Ytre Slottsfjärd og flere navngitte vrak etter krigsskip fra 1500- og 1600-tallet.

Kalmar I

• Byrding
• Datering: Midten av 1200-tallet
• Lengde: 11,20 m
• Bredde: 4,60 m
• Høyde midtskips: 2 m
• Dypgang: 1,10 m

«Kalmar I» er et av de best fartøysvrak som var funnet. Det kunne rekonstrueres med absolutt sikkerhet. Fartøyet var et lastefartøy med et forhold mellom lengde og bredde på 1:2 med 11 m i skroglengde og en bredde på 4,55 m litt akter for midtskips. Spissgattet fartøy med litt skarpere baug, som også kunne defineres som et «rundgattet» fartøy. Meget drektig med flat bunn midtskips, 16 spanter hvorav bare tre med beter, mellomstykker, som en del av den indre avstivningen med to tverrbjelker lik over den underste beten. Dekk forut og akter mot stevnene samt bråspill for riggingen i båten som hadde én mast.

I 1994-95 ble en kopi i fullskala bygget av Marinmuseet i Karlskrona, som het «Aluett». Dette vraket er det beste kjente fra Kalmarfunnene som «Kalmarbåten». Den var også ansett som det tidligste arkeologiske funnet av et fartøy med fastmonterte stevnror i Europa.

Kalmar II

• Kogge eller klinkbygd seilskip
• Datering: 1300-tallet
• Lengde: 19-20 m
• Bredde: 5,8-6 m

«Kalmar II» er et klinkbygd, enmastet seilskip med 30 spanter, som et drektig fraktfartøy med flat bunn med loddrett akterstavn og utfallende forstavn. Bredere forut enn akter i motsetning til Kalmar I. Akterstavnen var litt høyere enn forstavnen, og hadde også stevnror. Tykk og bred kjøl i T-form. Har blitt tolket som en kogge, men denne slutningen er trukket i tvil. Formodentlig en skute. Andre mener det kan være en holk.

En modell av rekonstruksjonen har blitt laget i skala 1:60 for Sjöhistoriska museet i Stockholm.

Kalmar III

• Skipsbåt eller fiskebåt
• Datering: Trolig 1500-tallet
• Lengde: 4,4 m
• Bredde: 1,53 m

«Kalmar III» er det beste bevarte fartøysvraket som har blitt funnet av Åkerlund. Det var lite skader på konstruksjonen, en skipsbåt eller fiskebåt med to par årer med stort relingsbord eller øvre bordgang som den fjerde fra kjølen. Bygd av eik med få deler i furu og en indre forsterkning av bjørk. En presis datering var ikke mulig, men er antatt å være fra før 1500-tallet eller dette århundret.

Kalmar IV

• Skute eller klinkbygd fraktefartøy
• Datering: Fra 1400-tallet til 1600-tallet
• Lengde: 16 m, kjøllengde: 9,8 m
• Bredde: 4 m
• Dypgang: 1,8 m

«Kalmar IV» kunne ikke dateres med rimelige sikkerhet, men var trolig en skute eller et lokalt fraktfartøy bygd av eik og furu fra en periode over flere århundrer mellom 1400- og 1600-tallet. Meget utfallende stevner med rorpinne fra stevnroret på akterstavnen, hadde seks gjennomgående tverrbjelker med endestykker gjennom skipssidene i tre grupper hver på to, sammen med langskipsbjelker på øvre og nedre tverrbjelke for økt styrke. Dekk i skroget som hadde spring forut og akterover. En list var montert på utsiden av den øvre bordgangen nær naten mot den neste bordgangen. Meget smal og dyp kjøl i T-form.

En modell i skala 1:60 av det rekonstruerte Kalmar IV-fartøyet er laget for Sjöhistoriska museet, Stockholm.

Kalmar V

• Klinkbygd enmastet seilskip, usikker fartøytype.
• Datering: Begynnelsen på 1500-tallet
• Lengde: 16,2 m
• Bredde: 5,6 m

«Kalmar V» var et rundgattet skip med rak akterstavn og overheng i forstavnen. Det var dels begravet under en mur som var oppført i 1570-årene. Skipet har blitt datert til begynnelsen på 1500-tallet, og kan ha gått tapt under stridigheter i 1530-årene. Spor etter brann er funnet på vrakrestene, nesten hele styrbordssiden var brent vekk. Den var mest bygd av furu.

Funn av spanter som strakk seg høyere enn relingen i akterskipet er et bevis på en akterkastell eller kahytt og om mulig forkastell. 25 spanter var funnet i vraket som også hadde gjennomgående tverrbjelker som på Kalmar I, Kalmar II og Kalmar IV. Tre tverrbjelker med kraftige knær mot relingen var funnet på den intakte babordssiden. Deretter langskipsbjelker festet til tverrbjelkene. Formodentlig hadde fartøyet kraftig spring, og som Kalmar IV-fartøyet også en avviserlist på den øvre bordgangen. Dekk bare for og akter. Mot kjølen var den siste bordgangen på begge sider i dobbelt hud.

En modell i skala 1:60 av det rekonstruerte Kalmar V-fartøyet som den siste av fire modeller er laget for Sjöhistoriska museet, Stockholm.

Kalmar VI

• Uklart, klinkbygd fraktfartøy
• Datering: 1500-tallet
• Lengde: 12,8 m, kjøllengde på 9,2 m
• Bredde: 4 m

«Kalmar VI» er et drektig spissgattet fraktfartøy, trolig datert til slutten på middelalderen eller 1500-tallet. I motsetning til Kalmar I er ikke spor etter tverrbjelker funnet, kun beter som en del av innveden i fartøyet. Det var antatt at tverrbjelker var festet til den øvre delen av skroget som var forsvunnet. Meget drektig midtskips, men skarpt mot endene, spesielt akterover.

Kalmar VII

• Skipsbåt
• Datering: 1500-tallet
• Lengde: 6 m
• Bredde: 2 m

En stor båt på seks meter lengde ble funnet med åtte spanter og sju bordganger på hver side. Har blitt tolket som en skipsbåt.

Kalmar VIII

• Brannskip
• Datering: 1611
• Lengde: 6 m
• Bredde: 2 m

Under beleiringen av Kalmar slott hadde de dansk-norske og svenske flåtestyrkene konfrontert hverandre i Kalmarsund i 1611. Bare underdelen av en båt som har blitt identifiserte som et brannskip, er funnet med spor etter brennbare materialer som tjære. En kanonkule på 9 cm diameter var funnet på denne båten som kan ha blitt truffet. Danskene ønsket å fordrive flere svenske krigsfartøy fra Kättilen, og iverksatte et angrep med flere brannskip i drift. Båten var åpenbart en lokal fiskebåt med mast og årer.

Kalmar IX

• Klinkbygd krigsfartøy
• Datering: 1611 (1600-tallet)
• Lengde: 15 m

Funnet i yngre avleiring enn 1500-tallet, beliggenheten av dette vraket som lå ved et annet, indikerte at det kan være et av de to fartøyene ødelagt av danskene under beleiringen av Kalmar i 1611. Meget lite bevart, bare underdelen av skroget, men var en gang flatbunnet.

Kalmar X

• Klinkbygd eller kravellbygd krigsfartøy
• Datering: 1611 (1600-tallet)
• Lengde: 18-20 m

Dette skipet var trolig senket sammen med et noe mindre fartøy (Kalmar IX) under det svenske angrepet på danskene som beleiret Kalmar slott. Svenskekongen Karl IX forsøkt å slå seg gjennom til slottet under slaget om Kalmar. To fartøyer som ankret ved Skeppsbron, ble stukket i brann av de danske forsvarerne. Spor etter brann var funnet på vraket.

Kalmar XI

• Skipsbåt eller robåt
• Datering: 1600-tallet
• Lengde: 10 m, kjøllengde 6 m

En robåt ble oppdaget ved rester etter en brygge i Slottsfjärden, men med datidens teknologi var det ikke mulig å datere vrakrestene som trolig er fra 1600-tallet. Tolket som en skipsbåt uten mast.

Kalmar XII

• Bojorten «Kråkan»
• Datering: 1600-tallet, forlist i 1651
• Lengde: 18,5 m
• Bredde: 3-4 m

Dette skipsvraket var identifisert som bojorten «Kråkan», et svensk orlogsskip som var brukt som speljakt i 1636 til 1646, deretter som tulljakt i bruk som tollfartøy fram til forliset utenfor Kalmar slott i 1651. Det var et krigsskip med 55 kanonkuler som har blitt funnet i vraket sammen med rester etter en kanon. Et mynt funnet i vraket var preget i 1635.

Et tomastet kravellbygd fartøy av type bojort som var brukt som et patruljefartøy og speiderfartøy for den svenske flåten i den første halvdelen av 1600-tallet.

Kalmar XIII

• Lodje
• Datering: 1600-tallet
• Lengde: 15 m, kjøllengde 10,9 m

Et 15 meter langt fartøy var funnet og tolket som en svenskbygd lodje som kan være en av disse svenske lodjer som var bygd av det svenske admiralitetet hos båtbyggeren Cornelius Jacobsson i Tjust i 1653. Nesten flatbunnet med skarpt slag mellom bunn og skipsside, butt forut og skarpt akterover. En mast ble funnet.

Kalmar XIV

• Struss
• Datering: 1650-1700
• Lengde: 22 m, kjøllengde 17,8 m
• Bredde: 7 m

«Kalmar XIV» var trolig en struss, en fartøystype i Østersjøen som var brukt som et frakt- eller transportfartøy med én mast. Meget kraftig bygget med en konstruksjon av furu og et stort antall spanter, var klinkbygd i den siste halvdelen av 1600-tallet. Vraket lå nesten ovenpå ett annet vrak, Kalmar XII, som hadde forlist i 1651. Muligens forlist i begynnelsen på 1700-tallet.

Kalmar XV

• Trolig et orlogsskip eller et transportskip
• Datering: Usikker datering til 1600-tallet
• Lengde: Opptil 25 m

«Kalmar XV» er det største vraket i skipskirkegården i Slottsfjärden. Dette skipet trolig hadde forulykket under sjøkrigen i 1611 og kommet i drift mot Talludden, deretter strandet ved lavvann. Meget lite er bevart av dette skipet som hadde klinknagler eller klinksøm, men deler av konstruksjonen var meget kraftig. Beliggenheten av vraket og en usikker datering tilbake til 1600-tallet indikerte at dette klinkbygde skipet kan ha drevet dit fremfor å forlise på stedet. Muligens et mindre orlogsfartøy eller et transportskip.

Kalmar XVI

• En storbåt med mast
• Datering: 1600-tallet eller senere
• Lengde: 13-14 m

Denne storbåten var trolig en klinkbygd storbåt av lokal opprinnelse, bygd av eik. Rester etter et hodeskalle fra et menneske var funnet like under vraket som var i opp ned-stilling med kjølen i været, men trolig kom det ikke fra båtens forlis. Kan ha hatt mast ettersom et kjølsvin var funnet i nærheten.

Kalmar XVII

• En seilbåt
• Datering: 1600-tallet eller senere
• Lengde: 10 m

«Kalmar XVII» var funnet nesten ovenpå Kalmar XVI-båten som også var funnet ved det vestlige innløpet til Slottsfjärden i den østre delen av området nærmest slottet. Formodentlig en båt med mast på ti meters lengde, klinkbygd. Var også snudd med kjølen i været.

Kalmar XVIII

• Fiskebåt med mast
• Datering: Muligens første halvdel av 1700-tallet
• Lengde: 9,5 m

Like utenfor Stadsparkens mur mot Slottsfjärden ble et mindre båtvrak funnet med kraftig garnering på innsiden av skroget med et primitiv kjølsvin med klamp for mastefeste. Gjenstander funnet ovenpå vraket var datert til første halvdel av 1700-tallet.

Kalmar XIX

• En stor båt
• Datering: 1500- eller 1600-tallet
• Lengde: 11-12 m, kjøllengde 8 m

Denne båten, kalt «Funn 19», var en stor og klinkbygd båt på opptil 12 meter lengde med søm av tre og jern. En sammenføyningsmetode var brukt på bordgangene med firkantede blokker på innsiden som var festet til plankene med nagler eller spikre av jern og tre.

Kalmar XX

• Lite bevart, klinkbygd fartøy
• Datering: 1500- eller 1600-tallet
• Lengde: Ukjent

«Kalmar XX» eller «Funn 20» er så lite bevart at bare deler av forskipet og deler av kjølen var funnet etter et klinkbygd fartøy med kraftig konstruksjon. Fartøyet var skarpt forut med stor drektighet midtskips som var rundformet.

Kalmar XXI

• Fartøystype ukjent
• Datering: Usikker, formodentlig 1300-tallet
• Lengde: 15-16 m, kjøllengde 12 m

Et ukjent fartøy som ikke er datert, trolig fra 1300-tallet basert på konstruksjonstrekk observert på akterstavnen. Bare kjølen og mindre deler var funnet i et område som tidlige var utsatt for mudring.

Kalmar XXII

• Fartøystype ukjent
• Datering: Usikker, trolig middelalderen
• Lengde: 3-4 m

«Funn 22» er mindre rester etter en båt på tre-fire meters lengde, deler av kjølen sammen med flere bordganger fra forskipet er funnet. Denne båten var meget velbygget og utsøkt.

Kalmar XXIII

• Fartøystype ukjent
• Datering: Ukjent, eldre enn 100 år før 1932.

Et noe defekt kjølsvin etter et seilfartøy med åtte trenagler var funnet for seg selv like nord for slottet i Slottsfjärden.

Kalmar XXIV

• Fartøystype ukjent
• Datering: 1300-tallet eller helt tilbake til vikingtiden

«Funn 24» trolig er det eldste funnet i Slottsfjärden ettersom det var funnet under «Kalmar II», og besto av deler av en stavn med lask og deler av kjølen.

Kalmar XXV

• Fartøystype ukjent
• Datering: Trolig helt tilbake til vikingtiden

«Funn 25» sammen med «Funn 24» er trolig de eldste fartøysvrak som var funnet og undersøkt i Slottsfjärden. Bare et stykke av en stavn på 2 meter lengde var funnet langt nord mot overgangsstedet som nå het Järnvägsgatan ved den nordre enden av Slottsfjärden.

Ytre Slottsfjärd

Høsten 1988 ble ti vrak funnet og lokalisert av dykkerklubben «Kalmarsund», men har ikke blitt utsatt for nærmere undersøkelser. Observasjon av byggeteknikk på disse vrakene som var klink- og kravellbygd, tyder på en stor variasjon i alder over flere århundrer.

Offisielt betegnet som «Kalmar 148» til «Kalmar 158». To av vrakene var så sterkt redustert at det er tvil om deres status som fartøysvrak.

Skipsvrakene utenfor Kalmar by

Flere skipsvrak fra de dansk-svenske krigene ligger ved byen Kalmar ute i Kalmarsund og langs den smålandske kysten.

«Elefanten»

Utdypende artikkel: «Elefanten»

• Karavell, en mellomting av gallion og karakk
• Datering: Bygd og sjøsatt i 1554-1559, forlist i 1564.
• Lengde: 45 til 50 m i totallengde, kjøllengde på over 33 m
• Bredde: 11-12 m

Det svenske storskipet sjøsatt i 1559 som den svenske flåtens flaggskip «Elefanten», eksisterer fremdeles som skipsvrak i Kraftslöaviken utenfor Svartön like foran innløpet (Björkenäsviken) til det statlige skipsverftet Björknäs siden forliset den 15. august 1564. Dette storskipet grunnstøtte i Köpingsvik i Kalmarsund på flukt fra den danske-norske flåten under det andre slaget ved Öland, og ble sendt til skipsverftet kort etterpå. Underveis grunnstøtte «Elefanten» utenfor Svartön, og ble forsøkt berget med hjelp av fire store steinkister. Men i september nærmet en dansk hær seg Kalmar, og det ble besluttet å fylle opp skipet med stein.

Senere ble «Elefanten» utsatt for marinarkeologiske undersøkelser fra 1933 til 1939 under ledelse av Carl Ekman. Akterskipet ble kappet av og sendt til Sjöhistoriska museet i Stockholm der den er utstilt i kjelleren. Det er skrevet i historiske dokumenter at fire fartøy var senket som fundament for de fire steinkistene som beskyttet vraket. Carl Ekman hadde målt skipet, og mente det er 44,1 meter langt og 11,4 meter bredt. I 1999 mente Lars Einarsson det var 38,3 meter langt. Totallengden i 1564 var opptil 45 til 50 meter.

«Nyckelen»

Utdypende artikkel: «Rixnyckelen»

• Orlogsskip av type linjeskip
• Datering: Bygd og sjøsatt i 1665
• Lengde: 46 m
• Bredde: 11,2 m

Det siste regalskipet i Sverige, «Rixnyckelen», bedre kjent som «Nyckelen», ble senket av den dansk-norske flåten under slaget i Kalmarsund den 20. juli 1679 etter en eksplosjon. Bare rester av vraket er fremdeles å finne på Grundet Nyckeln mellom Svinö og Krongrund lik nord for Ölandsbroen. Dette skipet var et tredekket linjeskip med 84 til 88 skyts og en besetning på fra 420 til 600 mann. Opptil 600-700 er sagt å ha omkommet under kampene og eksplosjonen.

«Dansken»

• Brannskip
• Datering: 1600-tallet, trolig forlist i 1679
• Lengde: 30 m i underdelen av skroget
• Bredde: 7 m i underdelen av skroget

«Dansken» ble oppdaget av sportdykkere i 1958 mellom øyene Saxen og Svartön utenfor Bergavik, trolig var det et forsyningsfartøy eller handelsskip som muligens var brukt som brannskip den 20. juli 1679 under slaget i Kalmarsund. Tre brannskip var sendt mot det svenske regalskipet «Rixnyckelen», men bare ett klarte å komme fram. Effektiv brannbekjempelse forhindret brannskipet fra å ødelegge flaggskipet. Muligens var vraket et av de tre brannskipene som sank i Kalmarsund, derav kallenavnet «Dansken».

Bare underdelen er funnet sammen med få rester av dekk og bordgang samt flere kanoner av jern (svensk skipsartilleri i 1600-tallet var for det meste av bronse.). Var av kraftig konstruksjon som et kravellbygd skip.

«Enighed»

Utdypende artikkel: «Prins Christian» (1650)

• Orlogsskip av type linjeskip
• Datering: Bygd og sjøsatt i Christiania 1650, forlist i 2. juli 1679
• Lengde: Totallengde på 50 m, som vrak over 30 m
• Bredde: 12 m, som vrak over 7 m
• Dypgang: 5 m

«Enighed» het opprinnelig «Prins Christian», bygd og sjøsatt i 1650 i Christiania for den dansk-norske orlogsflåten. Ble omdøpt til «Charlotte Amalie» i 1667, deretter «Enighed» i 1673. Deltok med heder i sjøkrigen under den skånske krigen, ble sist brukt som brannskip mot den svenske flåten som ankret i ly av Grimskär. Sammen med to andre skip gikk danskene til angrep, men ble stoppet av skarp beskytning. «Enighed» begynte å synke etter treff i vannlinjen, og ble stukket i brann.

Vraket ligger nå utenfor Skarsgrundet, opptil ti kanoner er funnet og berget i nyere tid fra skipet som hadde tretti skyts av den opprinnelige bestykningen på 65 til 80. Resten var berget tidligere i tiden fra 1679.

«St. Johannes»

• Orlogsskip
• Datering: Forlist den 2. juli 1679
• Lengde: Over 30 m som vrak
• Bredde: Opptil 6-7 m

Like ved det dansk-norske storskipet «Enighed» ligger et annet vrak av samme størrelse, som formodentlig var «St. Johannes» som ble stukket i brann etter at svenskene hadde erobret det første brannskipet med båter og skutt «Enighed» i senk.

Eksterne lenker

• Riksantikvarieämbetet søkemotor «Fornsök».