Kalkulator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Casio fx-85WA vitenskapelig kalkulator med infiks-notasjon
HP 11C vitenskapelig kalkulator med postfiks-notasjon

Kalkulator er en regnemaskin for diskrete tall i siffernotasjon. De har alle en måte å sette inn tallene på, en måte for å bestemme hva som skal gjøres med dem og en metode til å lese ut resultatet. Kalkulatorer kan ha en eller flere minneplasser i tillegg, som kan tas med i videre beregninger. Hvis en ser bort fra tabeller, abacus, regnestav og -hjul så var de tidligste kalkulatorer mekaniske. Disse kunne addere eller subtrahere to tall i en enkelt operasjon, og ved flere enkeltoperasjoner kunne de multiplisere og dividere. Ti sifre var vanlig for inn-tall om noen flere var vanlig for resultatene.

Med utviklingen mot programmerbare kalkulatorer (i dag kalt datamaskiner) ble elektronikk tatt i bruk, først med elektronrør, så med transistorer.

Rene regnemaskiner tok to utviklingsretninger, den ene for kontorbruk med store knapper og display, samt ofte et skriveverk. Den andre gikk mot batteridrevne, små enheter som etterhvert ble kalt lommeregnere.

Slike har et lite tastatur og en liten skjerm for å vise inntastete tall, symboler og resultater. Den har vanligvis et minne som kan lagre inntastinger eller mellomresultater til senere bruk. Den drives av et batteri eventuelt kombinert med lading fra et solcellepanel eller nettdrevet ladeapparat. Kalkulatoren dukket opp tidlig på 1970-tallet fra Japan, eksempelvis Toshiba i 1972. Etterhvert var det særlig Hewlett-Packard (HP), Texas Instruments (TI) og Casio som dominerte som produsenter.

Elektroniske kalkulatorer bruker internt binærnotasjon av tall og disse blir brukt ved all lagring og ved beregninger. Input-tall i ti-tall-systemet blir straks omkodet til binærtall, og resultater i binærform omgjort til ti-tallsystem før visning i displayet.

De første kalkulatorene hadde LED-skjermer som hadde et høyt strømforbruk. Etterhvert kom LCD-skjermene som nå er helt dominerende. Displayet bruker nesten ikke strøm, men kan forlange en bakgrunnsbelysning som trenger endel.

Det er to hovedvarianter for notasjon til kalkulatorer. Den ene varianten er basert på infiks-notasjon: «(1+3)-(2+8)=», mens den andre bruker postfiks-notasjon, også kalt omvendt polsk notasjon (OPN, engelsk RPN): «1{Enter}3+2(Enter)8+-», som betyr 1 så 3 legg sammen (blir 4), så 2 så 8 legg sammen (blir 10) trekk fra (altså 10 fra 4, blir -6). Den første varianten er enklest å lære og klart vanligst, men fordelen med OPN er at man slipper parenteser og dermed jobber raskere.

De enkleste elektroniske kalkulatorene er begrenset til de fire enkle regneartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, samt ofte %-beregning. Mer avanserte utgaver har også beregning av røtter, potenser, trigonometriske funksjoner, statistikk og finansberegninger med mere. Noen kalkulatorer er programmerbare slik at de kan løse spesielle egendefinerte problemstillinger. Noen kalkulatorer har grafisk skjerm som kan vise funksjoner ved grafer. Noen kalkulatorer kan også ta inn og vise en tallverdi i forskjellige binærformer, som base 2 (dual), 8 (oktal) eller 16 (hex, heksadesimal).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

En online kalkulator er i motsetning, som navnet tilsier, tilgjengelig som serverbaserte program på internett. De kan være generelle, men er som oftest dedikert spesielle fagfelt. Online gir fordelen med for eksempel løpende oppdaterte valutakurser, fra kalkulatorer og konverterere.