Justinas Bonaventūra Pranaitis
| Justinas Bonaventūra Pranaitis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1861 Griškabūdis | ||
| Død | 28. jan. 1917 (55 år) St. Petersburg[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, universitetslærer | ||
| Søsken | Julija Pranaitytė Petras Juozas Pranaitis | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Justinas Bonaventūra Pranaitis (født 27. juli 1861 i Panenupiai nær Griškabūdis i Guvernementet Suvalki i Kongresspolen, død 28. januar 1917 i Petrograd i keiserdømmet Russland) var en litauisk katolsk prest som var professor i hebraisk ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg. Han er kjent for sin avhandling Christianus in Talmude Iudaeorum sive Rabbinicae doctrinae de Christianis secreta, popularisert som Talmud demaskert og utbredt som en antisemittisk pamflett, i tiden før Sions vises protokoller ble til.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Justinas Bonaventura Pranaitis var av litauisk bondeslekt. Han gikk på det humanistiske gymnasium i Marijampolė og fra 1878 på presteseminaret i Sejny. Han ble presteviet i 1886.
Prest i Sankt Petersburg[rediger | rediger kilde]
I 1890 ble Pranaitis utnevnt til kapellan og var prefekt ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg fra 1891 til 1893.
Han fikk med seg sin lillesøster Julija Pranaitytė til Sankt Petersburg for å studere på et pikegymnasium tilknyttet den katolske Sankta Kararinas kirke. Hun utvandret og ble senere publisist og redaktør av litauiske bøker og blader i USA.[2]
Justinas Bonaventūra Pranaitis underviste i hebraisk, liturgi, kirkesang og ga religionsundervisning, også på litauisk. Han bygde et barnehjem på Vasilijøya (St. Petersburg).
Pranaitis støttet opp om litauisk kulturliv i Sankt Petersburg, blant annet Det litauiske og samogitiske velferdsselskap.[3]
På grunn av en svindelskandale ble han for en kort periode forvist til Tver, men han ble snart rehabilitert og mottok St. Stanislaus-ordenen, 3. klasse, fra tsar Nikolaj II.
Intensjonen med Talmud demaskert - utgitt i 1892 - var ifølge den brasilianske akademikeren Maria Luiza Tucci Carneiro «dedikert til å demonstrere den hemmelige lære angående kristne og ikke-jøder» som ifølge forfatteren var å finne i Talmud. Den ble raskt populær blant antisemitter. Boken ble oversatt til polsk (1892), fransk (1892), tysk (1894), samt russisk (1911), litauisk (1912), engelsk (1939), italiensk (1939) og spansk.
Justinas Bonaventura Pranaitis støttet seg til tolkninger fremstilt av antirabbiniske forfattere som Aron/August Briman(n)/Justus, Jakob Ecker eller August Rohling, og forsøkte med sammenstillinger av hebraisk grunntekst og latinske oversettelser å bevise at jødene skulle være forpliktet av Talmud, Shulchan aruch og Zohar til ikke bare å skade kristne, men til å ta sikte på kristnes utryddelse. Tucci Carneiro siterer følgende avsnitt fra boken som et eksempel på hans radikale antisemittisme:[4]
- «Det er nødvendig å lese og studere Talmud for å forstå internasjonal sionisme, den stolthet hvorved jøder anser seg som eiere av verden, og makten de besitter til å kontrollere finanser og media over hele verden. Ved å ære bare gullkalven, bevarer de sin rasemessige, politiske, religiøse og nasjonale enhet og identitet gjennom flere årtusener, og får dem til å forestille seg overlegne vesener, utvalgt av Gud, og avviser enhver form for assimilering, og personifiseres med deres måte å være uttrykk for den mest hatefulle av rasisme.- De tror ikke på Messias, men bare på Israels folks messianske skjebne... som er å dominere og regjere over resten av menneskeheten.»
Prest i Turkestan og i det russiske Østen[rediger | rediger kilde]
I 1897 sendte erkebiskop Szymon Marcin Kozłowski fader Pranaitis avsted for å kartlegge situasjonen for katolikker i Turkistan. Reisene gjorde inntrykk på ham. I 1900 forlot han Sankt Petersburg og flyttet østover. Inntrykk fra turene til katolske samfunn i Nizjnij Novgorod, Sibir og Turkestan førte til at han resten av livet først og fremst var. Han dro til Tasjkent som prest i oktober 1902. Under hans innflytelse ble kirker og samfunnssentre bygget i Ashgabat, Bukhara, Samarkand, Alma-Ata og Tasjkent. Han reiste også til Mandsjuria, Sakhalin og Japan.
Beilisprosessen: Justinas Pranaitis spilte en rolle i rettssaken mot jøden Mendel Beilis som ble ført i Kiev i 1912. Ettersom han ble hevdet å være spesialist på Talmud, ble han valgt ut som ekspert av påtalemyndigheten i denne saken hvor den jødiske ansatte Mendel Bejlis (Beilis) var blitt anklaget rituelt drap på en kristen gutt hvis kropp var blitt oppdaget med mange stikkskader. Pranaitis gjorde en dårlig figur, blant annet ved at det ble blottlagt at han manglet endel kompetanse.
Det var også dem som mente at Pranaitis' utsagn var så besynderlige at de rett og slett styrket Beilis' forsvar i vesentlig grad. Og Beilis ble til slutt frikjent, noe som ble opplevd som et nederlag blant russiske antisemitter, men innen dommen falt hadde han sittet to år i fengsel. Rettsprosessen vakte internasjonal oppsikt. Saken inspirerte Bernard Malamuds roman, The Fixer, som John Frankenheimer gjorde til en film med samme tittel.
I 1915 ble han formann for det romersk-katolske velferdsselskap i Turkestan, og i 1916 dro han til St. Petersburg på grunn av sykdom.
Død[rediger | rediger kilde]
Justinas Pranaitis døde den 28. januar 1917 i Petrograd etter et kort sykdomforløp med kreft. Han ble 55 år gammel.
Fra antisemittisk side ble det også spekulert at han var blitt myrdet; for han døde i de urolige ukene forut for Februarrevolusjonen i 1917.[5]
Hans levninger ble gravlagt i Jesu Hjertekatedralen i Tasjkent. I 1923 ble graven ødelagt av sovjetkommunistene. Biskop Pranciškus Būčys skrev en 2118 sider lang biografi om Pranaitis, men den forblitt upublisert.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Justin B. Pranaitis: Das Christenthum im Talmud der Juden oder die Geheimnisse der rabbinischen Lehre über die Christen. Übersetzt und erweitert von Joseph Deckert. Verlag des Sendboten des hl. Joseph, Wien 1894. Neuausgabe: Das Christentum nach rabbinischer Lehre, Verlag Ulrich Heim, Kempten 2018, 3 Teilbände (Teil 1: Der Talmud – Was die Rabbiner von Jesus Christus lehren; Teil 2: Was die Rabbiner über die Christen lehren. Wie sich die Talmudjuden den Christen gegenüber verhalten müssen: Sie müssen sie meiden; Teil 3: Wie sich die Talmudjuden den Christen gegenüber verhalten müssen: Sie sollen sie bekämpfen. Register der Schulchan-Aruch- und Sohar-Zitate; Personen- und Sachregister), ISBN 978-3-9817313-2-3.
- (de) Michael Hagemeister: «Justinas Bonaventūra Pranaitis» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 21, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-110-3, sp. 1221–1226.
- Rebekah Marks Costin: Mendel Beilis and the blood libel. I: Robert A. Garber (utg.): Jews on Trial. Ktav, Jersey City 2004, ISBN 0-88125-868-7, s. 69–93.
- Michael Hagemeister: Pranaitis, Justinas. I: Richard E. Levy (Hrsg.): Antisemitism. A Historical Encyclopedia of Prejudice and Persecution. Bind 2: L – Z. ABC Clio, Santa Barbara CA o.a. 2005, ISBN 1-85109-439-3, o.a. 564 f.
- Christina Nikolajew: Zum Zusammenhang zwischen nationaler Identitätsbildung und Katholischer Kirche in Litauen. In der zweiten Hälfte des 19. Jahrhunderts bis zum Beginn des 20. Jahrhunderts. s. n., Tübingen 2005, S. 172–209: Kap. 3.2: Juden in Litauen. (Tübingen, Universität, Dissertation, 2005; Volltext).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.24157.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vilmantas Krikštaponis (|http://www.xxiamzius.lt/numeriai/2011/07/13/kultur_04.html Primiršta lietuviškos spaudos darbuotoja. Julijos Pranaitytės 130-osioms gimimo metinėms] XXI amžius, 13. juli 2011, vol 52, 1932
- ^ Vitas Girdauskas: Paminėti Pranaičiai, 2. mai 2008, XXI amžius, 33, n 1626
- ^ Maria Luiza Tucci Carneiro: Diez mitos sobre los judíos, 2016, Cátedram Madrid, ISBN 978-84-376-3580-4 s. 209-210
- ^ (de) Michael Hagemeister: «Justinas Bonaventūra Pranaitis» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 21, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-110-3, sp. 1221–1226.