Zohar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jødedommen
Star of David.svg
Skrifter
Tanákh
Torá · Nebiím · Ketubím )
medrásj · Mekhiltá
Haggadá · siddúr
Talmúd
Misjná · Jerusjalmí
Bablí · Toseftá
Emunót vede‘ót
Misjné Torá
Moré nebukhím
Sjulḥán ‘arúkh · Mappá
Me‘ám lo‘éz
S. jesirá · Bahír · Zohar
Gudsteneste og bønn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minján
sjaḥarít · musáf
minḥá · ne‘ilá · ‘arbít
Modé aní · Sjemá‘
torálesing
kaddísj · ‘amidá
aronittisk velsignelse
‘alénu
kiddúsj · hammosí
b. hammazón
habdalá
Merkedager
det jødiske året
pesah · ‘omer · sjabu‘ót
tisj‘á beáb · seliḥót
rosj hasjaná · kippúr
sukkót · sjeminí ‘aséret
simhat Torá · hanukká
tu bisjbát · purím
Livssyklus
berít milá
pidjón habbén
zebed habbát
bar miṣvá · bat miṣvá
bryllup
Rituelle yrker
rabbiner · ḥazzán
daján · gabbáj
sofér · sjoḥét
Dagligliv
halakhá · bet din
mat · kasjrút  sjeḥitá
mikvé · tebilá · sjabbát
tallét · tefillín
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasjé
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ḥasidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom  kristendom
islam  bahá’í  sikhisme
Tittelbladet til den første trykte utgaven av Zohar, Mantova 1558.

Zohar (hebraisk זֹהַר [zohar] stråleglans) er et bokverk som regnes som det sentrale verket i kabbalá, den jødiske mystikktradisjonen. Det er skrevet på middelalderarameisk og på rabbinsk hebraisk.

Zohar er en kommentar til Toráen, de fem Mosebøkene. Zohar, og kabbalistisk tradisjon, baserer seg på at fortellingene i Mosebøkene kan forstås på fire nivå: den faktiske historien, de underliggende betydninger og de allegoriske forklaringene, den religiøse lærdommen og for det fjerde Sod, det hemmelige, esoteriske nivået.

Zohar er et omfattende verk, med mange enkelttekster og teksttyper. De ulike bøkene som inngår i Zohar inkluderer eksegese såvel som teosofisk teologi, mytisk kosmogoni, mystisk psykologi og noe som kan oppfattes som antropologi. Verket inneholder blant annet en diskusjon om Guds natur, om universets opprinnelse og sammenhenger, om sjelenes egenskaper, synd, frelse, det ondes problem og lignende emner.

Verket er antagelig skrevet i Spania på slutten av 1200-tallet, av Moses de León (ca 1250 – 1305), men tilskrives tradisjonelt rabbineren Shimon bar Johai som levde i Galilea på 200-tallet.

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]