Jonas Mekas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Mekas
Født24. des. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Biržai (Litauen)
Død23. jan. 2019[2][5][6][7]Rediger på Wikidata (96 år)
Brooklyn (New York)[8]
BeskjeftigelseFilmregissør, lyriker, manusforfatter, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedJohannes Gutenberg-universitetet i Mainz
SøskenAdolfas Mekas
BarnOona Mekas
Sebastian Mekas
NasjonalitetLitauen
USA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Academy of Motion Picture Arts and Sciences (2017–)[9]
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1977)[9]
Litauens nasjonalpris (1996)[9]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2013)[9]
Æresdoktor ved Witolda Wielkiego-universitetet (1997)[9]
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2008)
Honorary citizen of Biržai District Municipality (2011)[10]
Litauens fortjenstorden
Nettstedhttp://jonasmekas.com/diary/
IMDbIMDb
Signatur
Jonas Mekasʼ signatur

Jonas Mekas 1971.

Jonas Mekas (1922–2019) var en litauisk-amerikansk filmskaper, kunstner, dikter og grunnlegger av Anthology Film Archives, og en forgrunnsskikkelse innen amerikansk avantgardefilm.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jonas Mekas ble født i den lille landsbyen Seminiškiai i Litauen der han vokste opp på en bondegård. I slutten av andre verdenskrig satt han og hans bror i en tysk fangeleir i Elmshorn ved Pinneberg vest for Hamburg.

Etter krigen studerte han filosofi ved universitetet i Mainz i Tyskland, og i 1949 flyttet han til New York City.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble fra 1950-tallet en forgrunnsgestalt innen eksperimentfilmen, både som filmer, organisator og talsmann. Han er mest kjent for sine dagboksfilmer som bygger på en slags estetikk der han fokuserer på dagliglivet og det mindre perspektiv. Han filmer mer eller mindre konstant og velger så ut enkelte klipp som han setter sammen langt senere.

Flere kjente ansikter fra New York synes i hans filmer. Det gjelder for eksempel Andy Warhol (som han også har samarbeidet med), Yoko Ono, John Lennon, Allen Ginsberg, Norman Mailer, George Maciunas, Salvador Dali og Nam June Paik.

I 1955 grunnla han tidsskriftet Film Culture. Mellom 1958 og 1975 skrev han om film, og da helst om avantgardefilm, i New York-avisen The Village Voice. Han grunnla distribusjonsagenturet Film Makers' Cooperative i 1961 og var dets president frem til 1980. I 1970 innrettet han Anthology Film Archives i New York som idag (2019) har over 120.000 filmtitler i sitt arkiv.

Tidligt på våren 1964 filmet han The Brig som opprinnelig var en teaterforestilling skrevet av Kenneth H. Brown og iscenesatt av Judith Malina og Julian Beck for The Living Theatre i New York. The Brig ble den siste store forestillingeb som The Living Theatre satte opp i New York på 1960-tallet. Jonas Mekas filmet hele forestillingen med et håndholdt kamera på en natt og senere klippet hans bror Adolfas Mekas den sammen. Den første versjonen var drøye to timer lång, men den ble klippet ned til ca 68 minutter ettersom den på det nærmeste var uutholdelig å se. Filmen og forestillingen utspiller seg i et marinekorpsfengsel der vaktene med vold og 'tillmälen bryter ned fangene. Den svarthvite filmen, med sin suggestive lydbearbeidelse, skildrer først og fremst hvordan en fange, som spilles av Warren Finnerty, brytes ned til noe som på det nærmeste kan beskrives som et dyr. Filmen vant pris for beste film på dokumentarfilmfestivalen i Venezia i 1964.

I 2005 representerte Jonas Mekas Litauen på Veneziabiennalen.

Han ble æresborger av republikken Užupis.[11]

Filmografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • The Brig - 1964
  • Diaries, Notes & Sketches (Walden) - 1969
  • Minner fra en reise - 1972
  • Lost, Lost, Lost - 1975
  • In between - 1978
  • Zefiro Torna or Scenes From the Life of George Maciunas - 1978
  • Paradise not yet lost (aka Oona's Third Year) - 1979
  • As I was moving ahead, occasionally I saw brief glimpses of beauty - 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 80985, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Le Delarge, oppført som Jonas MEKAS, Delarge-ID 26422_artiste_MEKAS_Jonas[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mekas-jonas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041774[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID jonas-mekas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.brooklynvegan.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e jonasmekas.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Ričardas Šileika. Romas Lileikis: O aš taip noriu, kad iš kaminų dar rūktų dūmai, Literatūra ir menas, No. 2951, 23 May 2003». Arkivert fra originalen 8. februar 2012. Besøkt 28. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barbara Engelbach (Hrsg.): Jonas Mekas (Ausstellungskatalog Museum Ludwig, Köln). Koenig, London 2008. ISBN 978-3-86560-562-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]