John Claypole
| John Claypole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1625[1] Northborough | ||
| Død | 26. juni 1688[1] (62 år) Northamptonshire | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elizabeth Claypole Blanche Teeke (1670–)[2] | ||
| Far | John Cleypole[3] | ||
| Mor | Mary Angell[3] | ||
| Barn | Cromwell Claypoole[3] Bridget Cleypole[3] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
John Claypole (født 21. august 1625, død 26. juni 1688),[4][5] var en offiser i parlamentets hær i 1645 under den engelske borgerkrig. Han ble opphøyd til Lord Cleypole av Oliver Cromwell, Lord Protector under protektoratet, men denne tittelen ble fratatt ham ved monarkiets gjeninnføring i 1660.
Claypole ble gift med Elizabeth Cromwell, Oliver Cromwells andre datter, før oktober 1646, og han samlet sammen en tropp kavalerister for parlamentets hær i 1651 for å motsette Karl II. Han var master of the horse, kommandant for kavaleriet, for sin svigerfar, og parlamentsmedlem i 1654 og 1656, og ble den ene som Cromwell opphøyde i adelstanden i 1647. Etter restaurasjonen i England levde han fredlig, men kan ha vært kortvarig fengslet som mistenkt i en sammensvergelse i 1678, kun for å bli løslatt da intet bevis for hans deltagelse kunne bli framlagt.[6]
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Claypole nedstammet fra en familie i lavadelen[7] lokalisert i Narborough i fylket Northampton, men i dag kalt for Northborough i Cambridgeshire, mot grensen av Lincolnshire.[8]
Claypole var sønn av John Claypole den eldre og hans hustru Elizabeth. Faren var parlamentsmedlem i 1654 for Northamptonshire, og for Carmarthenshire i 1656.[9]
I hvilken grad det var forbindelse mellom familiene Claypole og Cromwell, men de synes å ha delt politiske oppfatninger som har ført til en allianse.[10] John Claypole den yngre giftet seg med Elizabeth Cromwell, som var Oliver Cromwells andre datter og hans favorittdatter, en gang før oktober 1646.[11]
Borgerkrigen og protektoratet[rediger | rediger kilde]
Claypole opptrer første gang som soldat for parlamentets sak i den første engelske borgerkrigen ved beleiringen av Newark vinteren 1645-1646.[12] Den 11. august 1651 under den tredje borgerkrig mottok han en kommisjon fra statsrådet om å samle sammen en tropp kavalerister i fylkene Northamptonshire og Lincolnshire for å motsette seg marsjen til Karl II inn i England.[13]
Da hans svigerfar Oliver Cromwell ble gitt tittelen Lord Protector og ble den mektigste personen på De britiske øyer, ble Claypole gitt posisjonen som master of the horse, kommandant av kavaleriet, og i denne posisjonen gikk han barhodet ved siden av Cromwells vogn ved innvielsen sammen med Walter Strickland, kaptein av vaktstyrken, og hadde samme funksjon under den andre og langt mer storslåtte innvielsen og sto da umiddelbart bak Cromwell under seremonien.[14]
Han var et medlem av det første protektoratparlamentet i 1654 for Carmarthenshire[15] og i januar 1656 ble han gjort til medlem av handelskomiteen. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Northamptonshire og for Carmarthenshire for det andre protektoratparlamentet i 1656, og valgte å sitte for Northamptonshire. I parlamentet sto han i opposisjon til generalmajorene.
Cromwell tok godt vare på Claypole. Han ble utpekt som en Lord of the Bedchamber og clerk of the hanaper, som alle var forlengelser fra tidligere kongelige institusjoner. I tillegg ble han gjort til skogmester av Whittlewood Forest i Northamptonshire hvor han fikk bygget Wakefield Lodge, et storstilt herregods i nærheten av Potterspury. For å opphøye Claypole ytterligere til rangen som herre gjorde Cromwell ham til baronett den 16. juli 1657, og arrangerte for å få ham adlet som ridder ved Whitehall den samme dagen. Senere dette året ble Claypole gjort til en av herrene og gitt et sete i Lord Protectors Other House (overhuset under protektoratet).[16]
Oliver Cromwell beordret Claypole til å motta de nederlandske ambassadører da de kom tilbake til London etter krigen med Nederland i mars 1654. I løpet av Richard Cromwells korte styre, hans svoger, beholdt Claypole alle sine posisjoner, og bar statens sverd da Richard åpnet parlamentet.[17]
Restaureringen[rediger | rediger kilde]
Religiøst var Claypole en presbyterianer og han var ikke oppfattet eller oppførte seg som en gudfryktig puritaner. Han var matematisk anlagt og hadde antagelig en interesse for arkitektur, og var en nær venn av arkitekten Christopher Wren. Mark Noble antyder at Claypole hadde en mild og dempet personlighet som gjorde ham uegnet for annen tjeneste for Cromwell enn de fredsommelige og seremonielle.[18]
Ettersom Claypole aldri hadde hatt noen lederstilling eller hadde gjort handlinger som var vanskelige for det nye styret da monarkiet ble gjeninnført, ble Claypole en av de som ble gitt generell benådning. Fram til hennes død i 1665 ga Claypole ly for Elizabeth Cromwell, sin svigermor. En del år senere var han mistenkt for å ha deltatt i et komplott mot kongen, men det synes ikke å ha medført riktighet.[19] Han ble arrestert i juni 1678 og sendt til Tower of London, men ble siden løslatt. Historien har intet å fortelle om ham etter dette, men han vendte antagelig tilbake til sitt gods i Northamptonshire.[20]
Familie[rediger | rediger kilde]
Elizabeth og John Claypole fikk en datter og to sønner, Henry og Oliver. Sistnevnte døde rett før sin mor, og muligens var det sorgen over sønnens død som framskyndet Elizabeths død i 1658. De to gjenværende barna overlevde Claypole.
Claypole giftet seg for andre gang i juni 1670 med Blanche, enke etter Lancelot Stavely, som han fikk en datter med, Bridget. Senere kom Claypole under innflytelsen til Anne Ottee, en vaskekone, og fratok sin datter hennes arv som isteden ble gitt til Ottee. Bridget måtte gå til sak i billighetsretten og fikk tilbake en del av hans eiendommer, men det meste av den, inkludert herregodset i Northborough, hadde Claypole solgt før han døde.[21]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p13114.htm#i131135, oppført som John Cleypole, 1st Bt.[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p13114.htm#i131135, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Firth & Roots, ODNB DOB & DOD.
- ^ eller skrevet som John Claypoole, jf. Lee s. 246
- ^ Lee, ss. 246, 247
- ^ Familien Claypole er ganske sikker gammel. De har tatt sitt navn fra en herregård som ble kalt så i Lincolnshire. To geistlige, Hugo og John, er nevnt av Newcourt som sogneprester av St Mary Mounthaw og St Nicholas Acon, begge i London, på slutten av 1300-tallet.
- ^ Noble, Mark (1784): Memoirs of several persons and families, 349
- ^ Han levde fortsatt så sent som 1657 da han ble gjort til kommisjonær for sin sønn for å samle skatt i Northampton, og for skille mellom delm ble han kalt for «John Claypole, esq. senior», og hans sønn «lord Claypole»; jf. Noble, s. 350
- ^ Noble, ss. 349, 350
- ^ Firth DNB, xi,12, siterer Carlyle, Cromwell, Letter xli.
- ^ Firth DNB, xi,12 siterer Heath, Chronicle, s. 185.
- ^ Firth DNB, xi,12, siterer Cal. S. P. Dom. 1651, 516. Se også Noble, s. 351.
- ^ Noble, ss. 351, 352
- ^ Willis, Browne (1750): Notitia parliamentaria, or, An history of the counties, cities, and boroughs in England and Wales: ... The whole extracted from mss. and printed evidences, ss. 229-239
- ^ Noble, s. 354. 'Potsgrove - Poundstock', A Topographical Dictionary of England (1848), ss. 602-605
- ^ Noble, s. 355
- ^ Noble ss. 353, 354
- ^ Noble, ss. 355, 356
- ^ Noble, ss. 376, 377
- ^ Firth & Roots ODNB
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Claypoole, John» i: Dictionary of National Biography. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.
- Noble, Mark (1784): Memoirs of several persons and families who, by females, are allied to, or descended from the Protectorate-House of Cromwell, chiefly collected from original papers and records. To which is added a catalogue of such persons who were raised to honors or great employments by the Cromwells, with the lives of many of them. Volume II, Birmingham, Printed by Pearson and Rollanson. «Chapter 24 John Cleypole, Esq». ss. 249–362
- Lee, Sidney (1903): Dictionary of National Biography Index and Epitome, ss. 246, 247 (også xxxiii 341)