Christopher Wren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christopher Wren, av Godfrey Kneller, 1711.

Christopher Wren (født 20. oktoberjul./ 30. oktober 1632greg., død 25. februar 1722jul./ 8. mars 1723greg.)[1][2][3][4] var en engelsk vitenskapsmann og arkitekt, berømt for sin rolle i gjenoppbyggingen av Londons kirker etter storbrannen i London i 1666.

Wren er særlig kjent for sine plantegninger av St. Pauls katedral, en av Englands få domkirker oppført etter middelalderen, og landets eneste renessansedomkirke. Han hentet inspirasjon fra Peterskirken i Roma, og selv om planene ble møtt med stor motstand, lyktes det ham å gi London og England et av byens og landets prektigste byggverk.

Wren ble født i 1632 i Wiltshire som sønn av domprosten i Windsor. Som gutt møtte han den unge prins Karl, som senere ble konge og ansatte Wren som arkitekt. Han fikk sin utdannelse på Westminster School og Wadham College ved Universitetet i Oxford, og ble valgt til All Souls. I 1657 begynte han å undervise i astronomi ved Gresham College, og fire år senere ble han professor i astronomi ved Oxford, inntil han gikk av i 1673. Wren var også medstifter av Royal Society, som han var formann for fra 1680 til 1682.

Hans første større arkitektoniske arbeid var Sheldonian Theatre, som er bevart i Oxford, og han tegnet flere andre universitetsbygninger i både Oxford og Cambridge, blant annet universitetskirkene ved Pembroke College og Emmanuel College i Cambridge.

St Pauls katedral

Etter den store bybrannen i London ble han valgt som arkitekt for St Pauls katedral, og deretter viet han seg helt til arkitekturen. Planleggingen og oppføringen av den nye domkirken fant sted fra 1675 til 1710, og i mellomtiden tegnet Wren sammen med sine kolleger Robert Hooke og Nicholas Hawksmoor, mange andre bygninger, blant annet 51 kirker i London som erstatning for de 81 som var blitt ødelagt, og hvorav mange er bevart. Han deltok også i tegningen av Monument to the Great Fire of London, Royal Greenwich Observatory, Chelsea Hospital, Greenwich Hospital, Marlborough House, Ashmolean Museum i Oxford, Wren Library ved Trinity College i Cambridge, og mange andre fremtredende bygninger.

Christopher Wren ble slått til ridder i 1673, og var medlem av parlamentet i periodene 1685–1688 og 1702–1705.

Forfatteren John Aubrey skrev at Wren ble frimurer i 1691.

Wren døde i 1723 og ble begravd i St Pauls katedral. En innskrift i domkirken, dedikert til arkitekten, lyder «Lector, si monumentum requiris, circumspice» («Leser, hvis du søker et minnesmerke, så se deg omkring»).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christopher Wren: Parentalia or Memoirs of the family of the Wrens, London 1750. Ny utgave 1965.
  2. ^ Minnetavle i St. Pauls katedral med innskriften Obijt XXV Feb: An°: MDCCXXIII Æt: XCI.
  3. ^ Arturo De Hoyos og S. Brent Morris (red.): Freemasonry in context: History, ritual, controversy, Scottish Rite Research Society, Oxford 2004, ISBN 073910781X, side 121.
  4. ^ Robert Freke Gould: History of freemasonry. Its antiquities, symbols, constitutions, customs, del 2, Kessinger Publishing, 2003, ISBN 0766134970, side 9.