Johannes Scotus Eriugena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johannes Scotus Erigena, bildet ble også benyttet på irsk pengeseddel inntil 1993.

Johannes Scotus Erigena (født ca. 810, død ca. 877) var en nyplatonsk filosof, poet og teolog fra Irland som oppholdt seg i Frankrike for mer enn 30 år, blant annet ved det franske hoffet.

I sin filosofi var Johannes Scotus Erigena preget av nyplatonismen, skapelsen var noe som fløt fra Gud og som en tilbakegang til Gud. Han betonte betydningen av fornuften, men uten å sette spørsmålstegn ved religionen. Vi kan ikke ha kunnskap om Gud, kun hva Gud ikke er (apofatisk teologi). Han var en fremstående forgjengere til skolastikken og oversatte og skrev til kommentarer til Pseudo-Dionysius’ arbeid i tillegg til at han oversatte verker av Maximus bekjenneren og Gregor av Nyssa.

Navn[rediger | rediger kilde]

Johannes Scotus Erigena er også nevnt som Johannes Scotus Erigena, Johannes Scottus Eriugena, og John the Scot. «Eriugena» er kanskje det mest dekkende etternavnet hans ettersom han selv benyttet det i et manuskript. «Scottus» var en middelaldersk tilegnelse og betyr Gael (dvs galler), og i dette tilfellet irsk (eller skotsk i andre). Skrivemåten «Scottus» har autoritet fra tidlige manuskripter som strekker seg tilbake til det 1000-tallet. Stundom blir han også kalt for'«Scottigena» («Gaelicborn» = Gallerfødt) i noen manuskripter.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Erigenas arbeid utmerker seg med hans frie spekulasjoner og djervheten i måten han har utarbeidet sitt logiske eller dialektiske system for universet. Han markerer en overgangsfase fra den eldre platoniske filosofi til den senere skolastikken. For Erigena er ikke filosofi underlagt teologien, og hans markerte forskjell mellom disse to ble gjentatt ord for ord av de senere skolastikerne, men dens betydning hviler på at forskjellen er fundamental. For Eriugena var filosofi (eller begrunnelser) den første og primitive autoritet, og religion sekundært og avledet fra denne.

Hans innflytelse var større for mystikerne enn for logikerne, men han var ansvarlig for en fornyelse av de filosofiske tankene som hadde vært fraværende i det vestlige Europa etter Boethius’ død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)