Gregor av Nyssa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gregor av Nyssa
Gregor av Nyssa
Født ca. 330
Cæsarea i Kappadokia
Død 395
Nyssa i Kappedokia
Saligkåret -
Helligkåret -
Anerkjent av Den ortodokse kirke, Den katolske kirke, Den anglikanske kirke
Festdag 9. mars, (Den katolske kirke) 10. januar (Den ortodokse kirken), 14. oktober og 22. november (Den koptiske kirke), 19. juli (Den anglikanse kirken)
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen -
I kunsten Med bispehatt, bok og skrivefjær.

Gregor av Nyssa (Gresk: Άγιος Γρηγόριος Νύσσης; latin: Gregorius Nyssenus; arabisk: غريغوريوس النيصي) var en kristen biskop og helgen. Han ble født inn i en svært religiøs familie, der både hans farmor, Macrina den eldre, far, Basilios den eldre, mor, Emmelia, storesøster, Macrina den yngre, lillebror, Peter av Sebasteia og ikke minst storebroren Basilios den store regnes som helgener. I tillegg regnes søsteren hans, Theosebia, som salig av Den ortodokse kirke.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gregors far døde da han var ung, så han ble oppdratt av sin søster og storebror. De fikk gitt han en god utdanning i Athen, og han ble lærer i retorikk og giftet seg med Theosebeia. Etter overtalelse av Gregor av Nazianz og problemer med jobben som retorikklærer, ble Gregor ordinert av sin bror Basileios rundt 362. Når han ble munk er uklart, og det er også usikkert hva som skjedde med Theosebeia, om hun døde eller ble nonne.

I 371 ble Gregor, mot sin vilje, gjort til biskop i ett bispedømme som lå i området der Basileios da var erkebiskop. Gregor ble aldri noen suksess som biskop, delvis på grunn av manglende organisatoriske ferdigheter, og delvis på grunn av at bispedømmet han var arnested for arianismen, en teologisk retning Gregor var sterk motstander av. Han ble utsatt for en kampanje fra arianistene, som endte med at han i 376 ble avsatt som biskop.

Gregor ble nå en av de viktigste motstanderne av arianismen. Han deltok på konsilet i Antiokia i 379 og ble derfra sendt til Palestina og Arabia for å bekjempe kjetteri.

I 381konsilet i Konstantinopel, ble Gregor hyllet som «rettroenhetens søyle», og han hadde mye av æren for den trinitariske formelen som ble formulert der. Da han døde i 395 var han en høyt respektert mann.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

De virginitate

Gregor ble av et senere konsil kalt for «fedrenes far», et utsagn som i stor grad sier hvor stor respekt han nyter i kirken. I løpet av århundrene etter hans død, sank statusen han hadde, men han kom på nytt i fokus på 1900-tallet på grunn av teologer som blant andre Hans Urs von Balthasar.

Han er en av tre teologer som regnes som de kappadokiske fedre, sammen med sin bror Basilios den store og Gregor av Nazianz.

Noe av det han skrev er bevart, og av dette er det viktigste «Om sjelen og oppstandelsen», som er formet som en dialog med søsteren Macrina, og «Stor kateketisk bønn», «Moses' liv» og en preken om Salomos Høysang. Han er i dag regnet som en svært viktig teologisk forfatter, som ville forene tro og fornuft.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Gregory of Nyssa» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, s.352. ISBN 978-0-19-860949-0 Side 235
  • «Gregor av Nyssa» i Peter Halldorf, 21 kirkefedre, Luther forlag, Oslo, 2001. ISBN 82-531-4408-3 Side 120-131