Johan Peter Holtsmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johan Peter Gabrielsen Holtsmark (født 13. februar 1894 i Asker, død 1975) var en norsk atomfysiker, bror til filologen Anna Holtsmark (1896–1974), ing. Bernt Holtsmark (1899), Marie Holtsmark (1902–) og kunstneren Karen Holtsmark (1907–1998).

Johan P. var tidlig interessert i fysikk og deltok i Fysisk Selskab (ble senere til Norsk Fysisk Selskap) allerede 1907, hvor han senere ble leder (1958–60). Han studerte ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1911–19) der han mottok dr.philos. (1918) med en avhandling om intensitetsforløpet i seriespektra fremkalt ved katodestråle. Etter en turne til Universitetet i Würzburg, Universitetet i Leipzig, Universitetet i Göttingen, og Universitetet i London (1919–20), virket han en periode som lektor i Kristiania (1921–23). Han ble engasjert som professor etter Sem Sæland ved den nylig etablerte linje for teknisk fysikk ved NTH (1923) der han virket inntil overgang tilbake til Universitetet i Oslo (1943–64). Ved NTH bygget han under veiledning av Odd Dahl, landets første Van de Graaff-generator (1933–37). Holtsmark hadde ellers spesiell interesse for akustikk og etablerte det akustiske forsknings-laboratorium (1929) ved NTH, der han assistert av Reno Berg og andre, veiledet blant annet Vebjørn Tandberg og Erik Julsrud. Han gjestet akustikk-laboratoriene ved Siemens og AEG (1930) og var medlem i den amerikanske akustikerforening.