Vebjørn Tandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vebjørn Tandberg i 1963.

Vebjørn Otto Tandberg (født 16. september 1904 i Bodø, død 30. august 1978 i Oslo) var en norsk bedriftsleder. Han var utdannet til elektroingeniør ved NTH i Trondheim, og grunnlegger av Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933. Vebjørn Tandberg var sønn av manufakturhandler i Bodø, Vebjørn Olsen Tandberg (18731934) og hustru Anna Therese Johanson (1878–1958).

Tandbergs radiofabrikk[rediger | rediger kilde]

Vebjørn Tandberg viet hele sitt voksne liv til ledelse og utvikling av Tandbergs Radiofabrikk. Gjennom sitt virke viste han seg som en uegennyttig og gemyttlig person, der hensynet til radiofabrikken kom foran egne private interesser. Vebjørn Tandberg var en bestemt person med klare oppfatninger og holdninger innenfor mange fagområder, ikke bare de rent teknologiske. Tandberg var en pionér i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstakere, for derved å oppnå mer innsats, større lojalitet og økt produktivitet. 42 timers uke og tre ukers ferie for alle ble innført i 1937, og en pensjonsordning og en sykeforsikringsordning ble innført i 1938. En fire ukers ferie for alle ansatte over 40 år ble innført i 1947. Arbeidsuken ble redusert til 39 timer i 1948. I sommermånedene var det fem dagers arbeidsuke fra 1955; hele året fra 1969.

Under krigen fikk han i stand en avtale med tyskerne som innebar at han hadde tillatelse til å produsere radioapparater, men ikke til å selge dem før etter at krigen var slutt og okkupasjonen av landet over. I stedet ble de stående på lager, der de etter krigens slutt var lett og raskt tilgjengelige for befolkningen og den sterke etterspørselen etter radioer som nå igjen var blitt lovlige.

Død[rediger | rediger kilde]

Vebjørn Tandberg valgte, den 30. august 1978, å ta sitt eget liv[1] ved å la bilen stå på tomgang i garasjen den dagen han fikk et brev om å holde opp med sine fabrikkbesøk, et valg som var en direkte følge av at hans livsverk holdt på å gå konkurs grunnet store og voksende økonomiske problemer. Bedriften, som han verken eide eller styrte lenger, hadde også varslet om at den ønsket å frata ham hans hjem i Nordbergveien, som formelt sett var i bedriftens eie. En annen medvirkende årsak til selvmordet var at han hadde mottatt et skriv der det ble opplyst om at hans nærvær var uønsket i bedriften han selv hadde grunnlagt. Tandberg ble også nektet adgang til fabrikken den dagen han valgte å ta sitt liv. Radiofabrikken gikk konkurs tre måneder senere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. Hegnar, Trygve: Vebjørn Tandberg, Gyldendal 1980.
  2. Dahl, Helmer og Strømme Svendsen, Arnljot: Vebjørn Tandberg : triumf og tragedie, Bergen 1995.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]