Jernbanekanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk jernbanekanon erobret av amerikanske styrker i april 1945 med 22 mann på løpet. Kanonen var opprinnelige den franske Canon de 274 Mle 93/96 sur affut a glissement Schneider

Jernbanekanon er en betegnelse på de store kanonene som særlig ble brukt under første verdenskrig, men også til en viss grad under andre verdenskrig. Disse ble brukt av flere land, deriblant Tyskland som var en betydelig kanonprodusent, særlig gjennom Kruppkonsernet. Det tunge artillerivåpenet med opptil 80cm kaliber og stor stykkvekt var så tunge at de måtte fraktes og betjenes på spesialtilpassede jernbanevogner. Mindre kanoner gikk som regel inn i såkalte pansertog.

Størrelsen og vekten gjorde at jernbanekanonene var avhengig av jernbaneinfrastruktur, noe som gjorde de sårbare for flyangrep, og denne våpentypen ble utdatert allerede under andre verdenskrig da tilsvarende sprengkraft også kunne ble levert av fly, raketter og missiler.

De første jernbanekanonene[rediger | rediger kilde]

Parrot-jernbanekanonen under beleiringen av Petersburg juni 1864 til april 1865 i den amerikanske borgerkrigen
«Dictator» under beleiringen av Petersburg

Etterhvert som jernbanen ble utviklet som transportmiddel, så de militære myndighetene mulighetene for for raskere transport av egne styrker med utrustning, noe som bidro til å grunnleggende endre den tradisjonelle krigføringen, som inntil da hadde vært avhengig av hestekrefter og marsjerende menn. Den fransk-prøyssiske krig i 1870/71 viste jernbanens transportkapasitet med hensyn til store troppeforflytninger med en hurtighet og presisjon som inntil da hadde vært ukjent. Jernbanenettet fikk en militær betydning som relativt raskt ledet til utviklingen av pansertog og jernbanekanon mot slutten av 1800-tallet, men det var ikke før under første verdenskrig man så en eksplosjon i antall pansertog og jernbanekanoner.

De første kjente tilfellene av bruk av jernbanekanoner i strid var under den amerikanske borgerkrigen 1861-1865. Da general George B. McClellan prøvde å innta sørstatenes hovedstad Richmond under Syvdagersslaget, førte de konfødererte 29. juni 1862 et tog med en åpen jernbanevogn fra Richmond fram mot nordstatstroppenes linjer. Vognen var utstyrt med en 32-punds riflet kanon, beskyttet av et skuddsikkert skjold. Under dekke av jernbanekanonen ild rykket sørstatstroppene fram og drev angrepstyrken tilbake. Under beleiringen av Petersburg i 1864 utenfor Richmond monterte de føderate artilleristene en tung Parrot riflet kanon på en jernbanevogn, under beskyttelse av skråskilte skjold, montert på tre boggier med tilsammen syv aksler.

Det berømte morterskytset, med kallenavnet «Dictator»[1], på 33cm kaliber (13-inch) som var brukt i 1864 og 1865 av nordstatstroppene, var også montert på en åpen rampe lagt på en liten jernbanevogn på fire aksler. Stykkvekten var på 7,7 tonn. Dette morterskytset under beleiringen av Petersburg var meget effektivt med sine sprenggranater mot forsvarsverkene.

De største jernbanekanonene[rediger | rediger kilde]

Kanonene ble av vanlige soldater ofte kalt for «Gustav», etter direktøren og eieren av Krupp-fabrikkene som produserte dem, Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, men bemanningen selv foretrakk den offisielle betegnelsen «80cm Kanone (Eisenbahn)». Som den største kanon noensinne bygget i verdenshistorien var «Gustav» og «Dora» tiltenkt ødeleggelsen av de franske forsvarsverkene i Maginotlinjen[2] som den gang var ansett som de sterkeste festningsanlegger. Først i slutten av 1940 var det første løpet klart, og det komplette anlegget ble for første gang testet på prøvefeltet Rugenwalde i begynnelsen av året 1941.

Hver kanon krevde et stort apparat, 500 mann bare til å betjene den, men tilsammen rundt 1 500 mann under ledelse av en generalmajor når man inkluderer støttefunksjoner og forsvar av kanonen. Det tok opptil en måned å gjøre dem kampklare etter forflytning.

Kanonen «Gustav» ble brukt blant annet under slaget om SevastopolKrimhalvøya med meget usedvanlige store virkninger rettet mot de sovjetiske forsvarsverkene blant annet et underjordisk ammunisjonslager under Severnaya-bukten som ble truffet av ni 80cm, syv tonn tunge prosjektiler som boret seg ned gjennom 30 meter sjøbunn.[2] Samtidig var et lite seilskip senket som kronen på verket. Tilsammen 48 prosjektiler var skutt mot diverse målene.[2]

Det var flere versjoner av jernbanekanoner, men den største hadde disse data:

  • Kaliber: 800 mm
  • Vekt, ferdig montert: 1.350 tonn
  • Lengde totalt: 47,3 meter
  • Bredde totalt: 7,1 meter
  • Lengde av løpet: 32,48 meter
  • Skuddhastighet: 1 skudd hver 30. til 45. minutt, eventuelt rundt 14 skudd per dag
Fransk jernbanekanon med et kaliber på 32 cm fra første verdenskrig satt på en glideplattform.

Fordeler og ulemper ved jernbaneartilleri[rediger | rediger kilde]

«Anzio Anne» på Aberdeen prøvefeltet, Maryland i USA. Den har et ekstra navn påmalt i hvitt, «Leopold».

Under første verdenskrig var den tunge slagkraften og den lange rekkevidden nødvendig for å bryte gjennom de sterkt beskyttede skyttergravslinjene på vestfronten. Granatenes evne til å trenge igjennom betong og panserplater var unik og kunne treffe mål på 50 km avstand.[2] Det ble da en nærliggende løsning å plassere de tunge kanoner og haubitser på jernbanevogner som fungerte som affutasje. Det var først senere man hadde utviklet spesialtilpasset våpensystemer for benyttelse som jernbaneskyts.

Den dårlige treffsikkerheten, tregheten, den betydelige ressursbruken og sårbarheten for luftangrep gjorde at kanonene fikk en relativt begrenset militær verdi under andre verdenskrig. Det kunne ta flere måneder å forflytte disse og kanonløpene ble fort slitt og måtte skiftes.[2] Men den allierte landgangen i Anzio fikk problemer med å etablere et brohode på grunn av den tyske bruken av jernbanekanoner. Her tok tyskerne i bruk to 28cm jernbanekanoner som i tillegg tok i bruk tunneler som vern mot luftangrep. Disse kanonene ble av britene kalt for «Anzio-Anne». De allierte erobret begge kanonene intakt etter at de hadde brutt gjennom Gustavslinjen og slik skar over jernbanelinjen i nord/sør-retning. Den ene ble bevart og er nå det eneste eksemplaret i sitt slag. Denne jernbanekanonen K 5 (E) kalt «Leopold» befinner seg på Aberdeen-prøvefeltet i Maryland, USA.

Jernbanekanoner under første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

  • Canon de 95 Modèle 1888 de cote sur wagon blindé L/24 kanon satt på jernbanevogn
  • Canon de 120 L Modèle 1878 sur affut-truc Modèle 1897 L/25 kanon på dreieskive på åpen jernbanevogn (lavgulv)
  • Canon de 155 C Modèle 1881 sur affut-truc Modèle 1893 L/14 kanon på dreieskive på åpen jernbanevogn (lavgulv)
  • Canon de 155 L «Transvaal» L/27 kanon med panserskjold satt på dreieskive på åpen jernbanevogn i 1914
  • Canon de 164,7 Modèle 93/96 L/45 kanon med panserskjold på dreieskive på dels åpen jernbanevogn
  • Canon de 164,7 Modèle 96/96 L/45 kanon uten panserskjold på dreieskive på åpen jernbanevogn fra 1917
  • Canon de 190 Modèle 70/93 L/28,5 kanon i dreibar pansertårn på lukket jernbanevogn
  • Canon de 190 G Modèle 75/78 sur affut de fortune Modèle 1917 L/19 kanon fra 1875-78 satt på affutasje med to aksler
  • Obusier de 200 «Perou» L/15 haubits med panserskjold på dreieskive på åpen jernbanevogn
  • Canon de 240 G Modèle 76 sur affut de fortune Modéle 1917 L/20 kanon fra 1876 satt på affutasje med tre aksler
  • Canon de 240 Modèle 84 sur affut de fortune Modèle 1917 a glissement Schneider på affutasje som glideplattform
  • Canon de 240 Modèle 93/96 M «Colonies» sur affut-truc L/40 kanon på dreieskive på åpen jernbanevogn med tolv aksler
  • Canon de 270 Modèle 70 M og 70/81 sur affut Modèle 1917 a glissement Schneider på affutasje som glideplattform
  • Canon de 274 Modèle 93 sur affut de circonstance Schneider L/25 kanon
  • Canon de 274 Modèle 93/96 sur affut a berceau Schneider L/40 kanon på affutasje med panserskjold for besetningen
  • Canon de 274 Modèle 93/96 sur affut a glissement Schneider L/40 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 285 Modèle 93/96 sur affut a berceau Schneider L/38 kanon på affutasje med panserskjold for besetningen
  • Canon de 285 Modèle 87/93 sur affut a berceau Schneider L/38 eller L/45 kanon på affutasje som glideplattform
  • Mortier 300 Modèle 83/93 sur affut de circonstance Schneider en ciment armé L/10 morterskyts på åpen jernbanevogn
  • Canon de 305 Modèle 93/96 sur affut a chassis Saint-Charmond L/40 kanon på affutasje med tolv aksler
  • Canon de 305 Modèle 93/96 sur affut a berceau Batignolles L/45 kanon
  • Canon de 305 Modèle 93/96 sur affut a glissement Schneider L/40 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 305 Modèle 1906 sur affut a glissement Schneider L/45 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 320 Modèle 70/80 sur affut a glissement Schneider L/25 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 320 Modèle 70/84 sur affut a glissement Schneider L/30 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 320 Modèle 70/93 sur affut a glissement Schneider L/30 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 320 T 17
  • Canon de 340 Modèle 81/84 sur affut a glissement Schneider L/28,5 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 340 Modèle 93 sur affut a glissement Schneider L/35 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 340 Modèle 1912 sur affut a berceau Saint-Charmond L/45 kanon på «vuggeaffutasje»
  • Canon de 340 Modèle 1912 sur affut a glissement Schneider L/45 kanon på affutasje som glideplattform
  • Canon de 370 Modèle 75/79 sur a glissement Schneider L/28,5 kanon på affutasje som glideplattform
  • Obusier de 370 Modèle 1915 sur affut a berceau Batignolles et Schneider L/25 haubits fra 1887 på to forskjellige affutasjer
  • Obusier de 400 Modèle 1915 sur affut à berceau Saint-Charmond 400mm L/25 haubits som beleiringsskyts
  • Obusier de 400 Modèle 1916 sur affut a berceau Saint-Charmond 400mm L/25 haubits på improviserte affutasje
  • Obusier de 520 Modèle 1916 sur affut a glissement Schneider L/15 haubits som beleiringsskyts, bare to stykker levert

Tyskland[rediger | rediger kilde]

  • 15cm SK L/45 15cm kanon i dreibar panserboks med åpen topp
  • 17cm SK L/40 17cm marineskyts på lavett med hjul plassert på åpen jernbanevogn
  • 21cm SK L/40 Marineskyts plassert på spesialtilpasset jernbanevogn
  • 21cm SK L/45
  • 24cm SK L/30 Kallenavnet «Theodor Otto»
  • 24cm SK L/40 Kallenavnet «Theodor Karl»
  • 28cm SK L/40 Kallenavnet «Bruno»
  • 30.5cm SK L/18.8 Tre eks-britiske jerbanehaubitser erobret under krigen av tyskerne
  • 38cm SK L/45 Kallenavnet «Max», bare én jernbanekanon med spesialtilpasset vogn var bygget.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

  • BL 9.2-in Gun Mk 13 on Mounting Railway Truck Mk 4 234mm kanoner på en stor dreieskive
  • BL 12-in Howitzer on Mounting Railway Truck Mk 1 305mm haubitser på en dreieskive
  • BL 12-in Gun Mk 9 on truck, railway 305mm skipskanoner plassert på spesialtilpasset jernbanevogner, kun 4 ble bygget
  • BL 14-inch Gun Mk 3 on truck, railway 356mm skipskanoner plassert på spesialtilpasset jerbanevogn, kun 2 ble bygget

USA[rediger | rediger kilde]

Jernbanekanoner under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

  • 15cm Kanone (E) 15cm eldre skyts satt på moderne jernbanevogn med dreieskive
  • 17cm Kanone (E) 17cm eldre skyts satt på moderne jernbanevogn med dreieskive, bare 6 var produsert.
  • 20.3cm Kanone (E) Moderne kanoner tatt fra marinen i 1938, 8 ble satt i produksjon
  • 21cm Kanone (E) Langavstands artilleri med rekkevidde på ca. 115 km
  • 24cm Kanone (E) L/35 «Theodor Bruno»
  • 24cm Kanone (E) L/40 «Theodor»
  • 28cm kurze Bruno Kanone (E) L/40 Kalt «kurze Bruno» eller korte Bruno
  • 28cm lange Bruno Kanone (E) L/45 Kalt «lange Bruno» eller lange Bruno
  • 28cm schwere Bruno Kanone (E) To eldre kanoner montert på moderne jernbanevogn
  • 28cm Bruno neue Kanone (E) L/58 moderne jernbanekanoner, kun tre ble bygget.
  • 28cm Kanone 5 (Eisenbahn) L/76.1 moderne jernbanekanoner, sagt å være de beste som har vært bygget i historien.
  • 80cm Kanone (Eisenbahn) To stykker var ferdigbygget ut av en ordre på tre 80cm kanoner

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

  • BL 13.5-in L/45 jernbanekanon Tre affutasjevogner ble tatt i bruk for 343mm marineskyts i 1940
  • BL 18-in (457mm) L/34.7 jernbanehaubits, med kallenavnet «Boche-Buster» etter affutasjevognen som et rent forsvarsvåpen i 1939-1946

Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

  • 152mm L/45
  • 180mm L/57 TM-1-180 180mm kanon i pansertårn på dreieskive
  • 305mm L/40 TM-2-12 jernbanekanon
  • 305mm L/52 TM-3-12 jernbanekanon
  • 356mm L/52 TM-1-14, moderne jernbanekanon fra 1932

Japan[rediger | rediger kilde]

  • Type 90 240mm jernbanekanon Franskbygde jernbanekanon kjøpt av Japan i 1930

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miller, H. W.: Railway Artillery: A Report on the Characteristics, Scope of Utility, Etc., of Railway Artillery, Volume I, Washington: Government Print Office, 1921
  2. ^ a b c d e Jesper Rovsing Olsen: Dora: Tysk monsterkanon pulveriserte alt, historienet.no 13. mai 2012, besøkt 27. desember 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (ty) Eisenbahn-Geschütze der Welt, Franz Kosar, 1999 ISBN 3-613-01976-0
  • Krigsmaskiner, et komplett våpenleksikon Bind 1 utgitt i norsk av Forum Forlag A/S ISBN 82-7365-127-4
  • The US Civil War Military Machine, Ian Drury og Tony Gibbons 1993 ISBN 1-85028-131-9
  • German Artillery of World War One, Herbert Jäger 2001 ISBN 1-86126-403-8
  • Allied Artillery of World War Two, Ian V. Hogg 1998 ISBN 1-86126-165-9
  • Les Materiels de l`Armée Francaise: Les Canons de la Victorie 1914-1918 Tome 2: L`Artillerie Lourde à Grande Puissance General Guy Francois 2008 ISBN 978-2-35250-085-8