Jernbane i Belgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
'Belgias jernbane'
Alle spoorlijnen elektrificatie.PNG
Jernbanenettet i Belgia
Aktører
Operatører Thalys, Eurostar
Forvaltning Infrabel
Statistikk
Passasjerer 206,5 millioner
Passasjerkilometer 9 900 millioner
Frakt 62,2 millioner tonn
Infrastruktur
Sporvidde 1 435 mm
Strømnett 3000 V DC
Antall stasjoner 547 stk
Lengde totalt 3374 km
Dobbeltspor 3022 km
Elektrifisert 3002 km km
Høyhastighetsbane 25 KV AC km

Jernbanen i Belgia har en total lengde på 3 374 km. Av dette er 3 002 km elektrifisert. Årlig fraktes 206,5 millioner mennesker 9,9 milliarder kilometer. Jernbanen dekker det aller meste av Belgia.

Historie[rediger | rediger kilde]

5. mai 1836 åpnet den første jernbanen på kontinentet i Europa nettopp i Belgia. Det var en linje mellom Brussel-Groendreef/Allée verte og Mechelen. De første lokomotivene var Stephenson-modeller importert fra Storbritannia. De ble kalt Pijl (Pilen), Oliphant (Elefanten) og Stephenson.

I 1840 var Gent, Brugge, Oostende, Antwerpen, Mechelen, Brussel og Leuven knyttet sammen og linjene til Liège, Mons og Kortrijk var delvis ferdige. I 1843, da hovedaksene nord-sør og øst-vest var ferdige, fikk private selskaper lov til å bygge sine egne jernbanesystemer. Disse ble avgjørende for industrialiseringen av landet.

I 1870 eide den belgiske staten 863 km linje og private 2 231 km. Fra 1870 til 1882 ble jernbanene gradvis nasjonalisert. I 1912 var 5 000 km nasjonalisert og bare 300 km privateid. Selv om man vurderte nasjonalisering, ble det ikke fullstendig gjennomført før i 1958.

Elektrifisering[rediger | rediger kilde]

5. mai 1935 startet man med elektrifisering av jernbanenettet i Belgia. Det var Brussel-Noord/Bruxelles-Nord til Antwerpen-Centraal, en strekning på 44 km. Man bruker et system med 3 kV likestrøm i kjøreledningen, mens høyhastighetslinjene bruker 25 kV i kjøreledningen.

Samferdselspolitikk[rediger | rediger kilde]

Belgia har en samferdselspolitikk som går ut på at det skal være billig å reise med tog. Belgiske borgere, særlig studenter og pensjonister tilbys billige billetter for å unngå trafikkaos på veiene. Også offentlig ansatte får reise gratis eller svært subsidiert når de benytter toget til jobben.

Røyking er forbudt både i togene og på alle stasjoner.

Et særtrekk ved belgisk jernbane er at tog på dobbeltspor kjører på venstre side, noe som skyldes den nære forbindelsen man hadde med Storbritannia i byggeingen av jernbanenettet på 1800-tallet.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

På 2000-tallet har det vært to store ulykker i jernbanen i Belgia. Den første var Jernbaneulykka i Pécrot 27. mars 2001, den andre var Jernbaneulykka i Halle 15. februar 2010.