Jean Stafford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean Stafford (1. juli 1915 - 26. mars 1979) var en amerikansk forfatter av romaner og noveller, og som fikk en Pulitzerprisen for skjønnlitteratur for novellesamlingen Collected Stories of Jean Stafford i 1970. Hun skrev også artikler, essayer og barnebøker. «Stafford innarbeidet levende karakterisering, detaljerte beskrivelser, dyktig prosa, og en kompleks ironi for å undersøke temaer som identitet, fremmedgjøring, og tapet av uskyld i sitt forfatterskap. Hennes arbeid, som hyppig sentrerte seg om barn, ungdom og kvinner, portretterte de psykiske og fysiske lidelsene til samfunnets mest sårbare, maktesløse og marginale medlemmer.»[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stafford ble født i Covina i California i 1915 som den yngste av fire barn. Hennes far eide en valnøttgård, men gikk konkurs i 1921 etter å ha feilsatset penger på børsen. Familien kom seg aldri på fote igjen etter at de ble tvunget til flytte til Boulder i Colorado. Hennes far skrev enkle westernbøker og tilbrakte resten av livet med å forbedre manuskripter til bøker som ble avvist fra forlagene. Isolasjonen og ensomheten i hennes ungdom, og Jean opplevde som en sterk følelse av skam den materielle og åndelige fattigdommen i familien. I alle henseende forlot jeg familien da jeg var syv år, skrev hun senere til en søster.[2]

Stafford vant et stipend til Universitet i Colorado og etter å ha tatt eksamen i 1936 reiste til Tyskland for å studere filologi ved Universitet i Heidelberg. Etter å ha kommet tilbake til Boulder den påfølgende sommeren for å delta i et forfatterverksted møtte hun sin framtidige ektemann, den lovende poeten Robert Lowell. Stafford hadde også ambisjoner om å bli forfatter, men var også i desperat behov av arbeid, og aksepterte sitt eneste tilbud på en lærerjobb ved Stephens College i Columbia, Missouri. Arbeidet var skuffende og hun sluttet etter et år og flyttet til New York i 1938. Etter å ha blitt tilbudt en kontrakt ved forlaget Atlantic Monthly flyttet hun til Concord i Massachusetts. Her begynte hun å skrive på sin første roman.

På besøk hos Lowell i Boston ble de involvert i en alvorlig biluhell. Lowell som kjørte, og som både hadde dårlig syn og i tillegg hadde drukket, ble uskadd, men Stafford fikk store skader i hodet, knust nese, brakk kjevebenet og brister på kraniet. Trafikkulykken etterlot langvarige fysiske og psykiske sår, og ble et vendepunkt i livet hennes. Men det smertefulle sykehusoppholdet og traumet ble senere grunnlaget for hennes kritikerroste fortelling «The Interior Castle». Hun giftet seg med Lowell to år etter ulykken og de bosatte seg i Baton Rouge i Louisiana. Forholdet var problemfylt fra begynnelsen ved konkurrerende kreative temperamenter, sjalusier og samtidig hadde Lowell blitt heftig katolikk og bestemte seg for å leve i sølibat kort etter at de ble gift. En skuffet Stafford fortalte senere at ekteskapet aldri ble fullbyrdet.[1]

Ekteskapet ble oppløst etter seks år og Stafford tilbrakte det meste av 1947 til komme seg igjen etter et nervøst sammenbrudd. Hun giftet seg ytterligere to ganger, kortvarig til Oliver Jensen, skribenten ved magasinet Time, og senere fikk hun en kortvarig periode med hjemlig lykke med sin tredje ektemann, A. J. Liebling, en framtredende skribent ved The New Yorker. Etter hans død i 1963 sluttet hun stort sett å skrive lengre skjønnlitteratur, men forfattet noveller til hun var opp under 60 år i hennes relative isolasjon på Long Island i New York. I mange år led Stafford av alkoholisme, depresjon og lungesykdom. Da hun var blitt 63 hadde hun bortimot sluttet å spise og døde av hjertestans i White Plains i New York i 1979. Hun ble gravlagt ved Green River Cemetery i East Hampton i New York. Hun etterlot hele sin arv til sin rengjøringshjelp.[1]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hennes første roman Boston Adventure (1944) gjorde inntrykk og ble en bestselger med et salg som nådde 400 000 kopier. Romanen fremmet hennes karriere og ga henne prominent posisjon i det litterære miljøet.[3] Det var en lang bekjennelse fra en ung kvinne som søkte kjærlighet blant de rike samfunnsklassene. Hennes andre roman, The Mountain Lion (1947), en fortelling om en bror og søster, hadde en helt forskjellig tone og tekstur med en setting på bygda i Colorado. Fortellingens narrative dagligtale og finurlige sammenfletting av myter og symbolisme, blandet med realisme, fikk mye ros, og det samme gjorde også hennes tredje roman, The Catherine Wheel (1952).

Hun er kanskje best husket for sine meget håndverksmessig dyktige noveller, som ofte sentrerte rundt enkeltmenneskers kamp for å beholde en følelse av identitet i plagsomme situasjoner og for å mestre en rekke psykiske og fysiske traumer. Eksempelvis er «In the Zoo», først samlet i samlingen Children Are Bored on Sunday (1954), fortalte historien om to voksne søstre som gjenkaller deres fortid som foreldreløse barn avhengig av deres fostermor, en ondskapsfull husvertinne av et pensjonat. Novellene, som kanskje var hennes fremst litterære medium, ble utgitt i The New Yorker og en rekke litterære magasiner. For det akademiske året 1964-1965 ble hun gjort til fakultetsmedlem av Center for Advanced Studies ved Wesleyan University.[4] Hun skrev kun et lengre prosaverk, A Mother in History (1966), et kontroversielt portrett av Lee Harvey Oswalds mor, men som bekreftet hennes omdømme som en ledende og stilsterk forfatter.

Flere biografier over Jean Staffords liv og verker kom etter hennes død. David Roberts' Jean Stafford, a Biography (1988), Charlotte Margolis Goodmans Jean Stafford: The Savage Heart (1990), og Ann Hulberts The Interior Castle: The Art and Life of Jean Stafford (1992). Blant disse handler Goodmans tekst hovedsakelig med Stafford som en tidlig feministisk forfatter.

Jean Stafford uttrykte selv at forfatterens rolle er å fortelle sannheten: «problemet er hvordan å fortelle sannheten så overbevisende og så levende at våre lesere tar det inn og lar seg tro at fortellingen er sann, at disse hendelsene faktisk har skjedd og kunne skje igjen og faktisk skjer overalt hele tiden.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Boston Adventure (1944)
  • The Interior Castle (1947), noveller
  • The Mountain Lion (1947)
  • The Catherine Wheel (1952)
  • Collected Stories (1969), noveller

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]