Japans bank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sentralbankens hovedkvarter i Tokyo.

Japans bank (japansk: 日本銀行, Nippon Ginkō, engelsk: Bank of Japan) er sentralbanken i Japan.

Sentralbanken har hovedkontor i Nihonbashi i Tokyo, der en gullmine tidligere lå, og ikke tilfeldig nær det berømte Ginza-distriktet, hvis navn betyr «sølvmynt».

Den ny-barokke bygningen ble designet av Tatsuno Kingo i 1896.

Historie[rediger | rediger kilde]

I likhet med mange moderne institusjoner i Japan ble sentralbanken etablert etter Meijirestaurasjonen. Før restaurasjonen utstedte hvert føydale len sine egne penger, hansatsu, som ikke var konverterbare seg imellom. I Meiji 4 (1871) ble den nye valutaloven vedtatt, som fastetter Yen som landets valuta. De tidligere han (len) ble prefekturer, og deres utstedere av valuta ble private, autoriserte banker, som i en periode fikk lov å utstede valuta. I en overgangsperiode ustedte både regjeringen og disse "nasjonale" bankene valuta, men i Meiji 15 (1882) ble Japans bank etablert, og denne fikk monopol på utstedelse av valuta fra 1884. De lokale valutaene levde imidlertid i 20 år etter dette, før Yen ble eneste valuta i landet.

Etter at forskriften om konvertible pengesedler ble vedtatt i mai 1884 utstedte banken sine første sedler i 1885 (Meiji 18). Til tross for enkelte mindre problemer, for eksempel at konnyakupulveret som ble blandet inn i papiret for å hindre falskmyntneri viste seg å være en delikatesse for rotter, var innføringen av den nye valutaen en suksess. I 1897 knyttet Japan seg til gullstandarden, og i 1899 ble "nasjonale" sedler formelt avviklet.

Sentralbanken har drevet sammenhengende siden sin etablering, med unntak av en kort periode etter 2. verdenskrig, da de allierte som okkuperte Japan innførte en militær valuta og omstrukturerte banken til en mer selvstendig enhet.

På 1970-tallet banken seg fra en politikk med fast valutakurs og en lukket økonomi, over til en mer flytende valutakurs og åpen økonomi. I 1997 ble sentralbankloven revidert, for å gi banken større selvstendighet. Likevel har Japans bank blitt kritisert for manglende uavhengighet. En viss grad av avhengighet til regjeringen er nedfelt i artikkel 4 i sentralbankloven:

I erkjennelse av det faktum at valuta- og pengepolitisk kontroll er en del av den samlede økonomiske politikken, skal Japans bank alltid holde nær kontakt med regjeringen og utveksle synspunkter, i tilstrekkelig grad til at valuta- og pengepolitisk kontroll og de grunnleggende holdningen til regjeringens økonomiske politikk skal være i gjensidig harmoni.

Målsettinger og oppgaver[rediger | rediger kilde]

Sentralbankens filial i Osaka.

Sentralbankens hovedmålsetting er prisstabilitet, samt å legge til rette for et sunt økonomisk system.[1] Dette skal legge grunnlaget for en sunn økonomisk utvikling. For å nå disse to målene har sentralbanken følgende oppgaver:

  • Utstede landets valuta
  • Gjennomføre landets pengepolitikk
  • Tilby et oppgjørssystem («Settlement Services»)
  • Fungere som bankenes bank
  • Overvåke og inspisere finansinstitusjonenes økonomiske og ledelsesmessige tilstand
  • Fungere som långiver i siste instans
  • Fungere som statens bank
  • Ulike internasjonale aktiviteter
  • Økonomisk forskning og analyse

Sentralbanksjef[rediger | rediger kilde]

Sentralbanksjefen (総裁, sōsai) har stor innflytelse på den økonomiske politikken i Japan. Pr november 2014 er Haruhiko Kuroda sentralbanksjef.[2]

Liste over sentralbanksjefer[rediger | rediger kilde]

  1. Shigetoshi Yoshihara (6. oktober 1882 – 19. desember 1887)
  2. Tetsunosuke Tomita (21. februar 1888 – 3. september 1889)
  3. Koichiro Kawada (3. september 1889 – 7. november 1896)
  4. Baron Yanosuke Iwasaki (11. november 1896 – 20. oktober 1898)
  5. Tatsuo Yamamoto (20. oktober 1898 – 19. oktober 1903)
  6. Baron Shigeyoshi Matsuo (20. oktober 1903 – 1. juni 1911)
  7. Korekiyo Takahashi (1. juni 1911 – 20. februar 1913)
  8. Viscount Yataro Mishima (28. february 1913 – 7. mars 1919).[3]
  9. Junnosuke Inoue (13. mars 1919 – 2. september 1923)
  10. Otohiko Ichiki (5. september 1923 – 10. mai 1927)
  11. Junnosuke Inoue — second term (10. mai 1927 – 1. juni 1928)
  12. Hisaakira Hijikata (12. juni 1928 – 4. juni 1935)
  13. Eigo Fukai (4. juni 1935 – 9. februar 1937)
  14. Seihin Ikeda (9. februar 1937 – 27. juli 1937)
  15. Toyotaro Yuki (27. juli 1937 – 18. mars 1944)
  16. Viscount Keizo Shibusawa (18. mars 1944 – 9. oktober 1945)
  17. Eikichi Araki (9. oktober 1945 – 1. juni 1946)
  18. Hisato Ichimada (1. juni 1946 – 10. desember 1954)
  19. Eikichi Araki — second term (11. desember 1954 – 30. november 1956)
  20. Masamichi Yamagiwa (30. november 1956 – 17. desember 1964)
  21. Makoto Usami (17 .desember 1964 – 16. desember 1969)
  22. Tadashi Sasaki (17 .desember 1969 – 16. desember 1974)
  23. Teiichiro Morinaga (17 .desember 1974 – 16. desember 1979)
  24. Haruo Maekawa (17 .desember 1979 – 16. desember 1984)
  25. Satoshi Sumita (17 .desember 1984 – 16. desember 1989)
  26. Yasushi Mieno (17 .desember 1989 – 16. desember 1994)
  27. Yasuo Matsushita (17 .desember 1994 – 20. mars 1998)
  28. Masaru Hayami (20. mars 1998 – 19. mars 2003)
  29. Toshihiko Fukui (20. mars 2003 – 19. mars 2008)
  30. Masaaki Shirakawa (20. mars 2008 – 19. mars 2013)
  31. Haruhiko Kuroda (20. mars 2013 - )

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]