Yamamoto Tatsuo
| Yamamoto Tatsuo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. apr. 1856 Oita prefektur | ||
| Død | 2. nov. 1947 (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bankier | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Mitsubishi Business School | ||
| Parti | Rikken Seiyūkai | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Paulowniablomstenes orden | ||
Yamamoto Tatsuo (født 7. april 1856, død 2. november 1947) var en japansk politiker, statsmann og guvernør i Japans bank fra 1898 til 1903. Yamamoto var også statsråd i den japanske regjeringen i en lengre periode.
Liv og vike[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Yamamoto ble født som den yngste sønnen inn i en gammel samuraifamilie.[trenger referanse] Etter meijirestaurasjonen, i en alder av 19 år flyttet han til Osaka, og i en alder av 22 år flyttet han videre til Tokyo, der han studerte.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han returnerte senere til universitetet i Osaka som professor og lærer.[trenger referanse] I den unge alder av bare 26 år ble utnevnt til rektor ved det samme universitetet.
Yamamoto ble ansatt i Japans bank i 1890, og i 1895 ble han utnevnt til formann i Yokohama Bank. I april 1896, for å gjøre seg noe bedre kjent med forskjellige problemstillinger knyttet til gullstandarden, reiste han til Storbritannia og kort tid senere ble han utnevnt som medlem av styret i Japans bank.
I løpet av Yamamotos tid i Japans bank opplevde han at den japanske økonomien ble utsatt for kriser knyttet til valutaforhold og standarder på gull og sølv. Imidlertid var hans aller største bekymring de økende budsjettunderskuddene som ble bestemt av den japanske regjeringen.[trenger referanse] Som leder for Japans bank nektet Yamamoto å gi etter for politisk press fra den japanske regjeringen om å endre finanspolitikk.[trenger referanse]
Da stort politisk press ble brukt mot Yamamotos underordnede, som forårsaket at 11 toppledere i banken hans gikk av i protest, brukte Yamamoto denne anledningen til å fylle de tomme stillingene med sine egne trofaste støttespillere.[trenger referanse] Yamamotos handlinger var avgjørende for å i fremtiden bevare uavhengigheten til Japans bank fra politikken.[trenger referanse]
I 1911 besluttet statsminister Saionji Kinmochi at han trengte en ekspert innen finans og økonomi til å reformere det japanske finansdepartementet, og han utnevnte Yamamoto til å bli hans neste finansminister.[1] Dette var første gang at en forretningsmann hadde blitt valgt til å lede en så fremtredende ministerpost, og dette valget satte en presedens for senere valg av bedriftsledere til å lede departementer som hadde fokus på økonomi eller finans.[trenger referanse]
Yamamoto var som finansminister sterkt imot den keiserlige japanske hærens stadige krav om ytterligere finansiering for å støtte en økning i antall infanteridivisjoner.[trenger referanse] Yamamoto sluttet seg til det politiske partiet Rikken Seiyukai. Yamamoto fikk en ministerpost i det japanske landbruks- og handelsdepartementet i den første administrasjonen til Yamamoto Gonnohyōe.
Yamamoto tilbrakte også tiden innenfor landbruks-og handelsdepartementet i de påfølgende administrasjonene til Hara og Takahashi 1918 til 1922. I 1925 ble Yamamoto medlem av det nylig etablerte partiet Seiyu Hontō, sammen med blant andre Hatoyama Ichiro, men dette partiet klarte ikke å få bred folkelig støtte i ryggen og partiet ble snart slått sammen med et annet politisk parti for å danne Rikken Minseitō.
Yamamoto fant seg ekskludert fra de høyeste gradene av partiledelsen fordi han var tidligere medlem av et rivaliserende parti.[trenger referanse] Han fortsatte å inneha forskjellige ministerposter i de påfølgende administrasjoner frem til oppløsningen av etterkrigstidens grunnlov i Japan.
Han døde i november 1947 da han var 91 år gammel.