Japans prefekturer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Japans prefekturer, nummereringen tilsvarer ISO-koden i tabellen nedenfor

Japan er delt inn i 47 lokale administrative områder: ett storbydistrikt (都 To), Tōkyō; én krets (道 Dō), Hokkaidō; to byprefekturer (府 Fu), Ōsaka og Kyōto); og 43 landlige prefekturer (県 Ken). På japansk kalles de gjerne samlet Todōfuken (都道府県).

Det nåværende systemet ble etablert av Meiji-regjeringen i 1871 og er kjent som avskaffelsen av Han-systemet. Selv om det i begynnelsen fantes over 300 provinser, ble antallet redusert til 47 i 1888. Den lokale selvstyreloven fra 1947 ga mer politisk makt til prefekturene, og åpnet for lokalt valgte guvernører. I 2003 foreslo statsminister Koizumi Junichiro at regjeringen skulle sammenslå de nåværende prefekturene til rundt 10 regionale stater. Planen innebar at hver region skulle ha større selvstyre enn de nåværende prefekturene.

Under den nåværende lokale selvstyreloven er hver prefektur videre delt inn i større byer (市 shi), mindre byer (町 chō), og landlige distrikter (郡 gun). Hokkaidō har også regionale kontorer (支庁 shichō) som utfører administrative funksjoner utenfor hovedstaden.

Liste over prefekturer[rediger | rediger kilde]

Tallene er hentet fra Japans Statistiske Årbok 2011.[1] Befolkningstall er fra 2009.[2] 13 399 kvadratkilometer vil være differansen mellom det totale arealet og summen av prefekturene. Dette er grunnet visse prefekturgrenser som ikke er helt fastsatt noe som fører til at visse landområder ikke er blitt med i tallmaterialet.[3]

Prefektur Japansk Hovedstad Regions and Prefectures of Japan 2.png
Region
Øy Befolkning[2] Andel av total
befolkning
Areal[3] Andel av
totalt areal
Befolknings-
tetthet
Distrikter Byområder ISO 3166-2:JP
Japan Japan 日本国 Tokyo - - 127 510 000 1000 ‰ 377 947 1000 ‰ 337 557 3194 JP
Aichi Aichi 愛知県 Nagoya Chūbu Honshū 7 418 000 58 ‰ 5116 13,5 ‰ 1 450 8 88 JP-23
Akita Akita 秋田県 Akita Tōhoku Honshū 1 096 000 9 ‰ 11 636 30,8 ‰ 94 6 29 JP-05
Aomori Aomori 青森県 Aomori Tōhoku Honshū 1 379 000 11 ‰ 9 644 25,5 ‰ 143 8 61 JP-02
Chiba Chiba 千葉県 Chiba Kantō Honshū 6 139 000 48 ‰ 5 082 13,4 ‰ 1 208 6 80 JP-12
Ehime Ehime 愛媛県 Matsuyama Shikoku Shikoku 1 436 000 11 ‰ 5 678 15 ‰ 253 7 28 JP-38
Fukui Fukui 福井県 Fukui Chūbu Honshū 808 000 6 ‰ 4 190 11,1 ‰ 193 10 29 JP-18
Fukuoka Fukuoka 福岡県 Fukuoka Kyūshū Kyūshū 5 053 000 40 ‰ 4 845 12,8 ‰ 1 043 17 91 JP-40
Fukushima Fukushima 福島県 Fukushima Tōhoku Honshū 2 040 000 16 ‰ 13 783 36,5 ‰ 148 14 85 JP-07
Gifu Gifu 岐阜県 Gifu Chūbu Honshū 2 092 000 16 ‰ 9 768 25,6 ‰ 214 11 49 JP-21
Gunma Gunma 群馬県 Maebashi Kantō Honshū 2 007 000 16 ‰ 6 363 16,8 ‰ 315 12 61 JP-10
Hiroshima Hiroshima 広島県 Hiroshima Chūgoku Honshū 2 863 000 22 ‰ 8 479 22,4 ‰ 338 10 37 JP-34
Hokkaido Hokkaido 北海道 Sapporo Hokkaidō Hokkaidō 5 507 000 43 ‰ 83 457 220,8 ‰ 66 66 207 JP-01
Hyōgo Hyōgo 兵庫県 Kobe Kansai Honshū 5 583 000 44 ‰ 8 396 22,2 ‰ 665 13 60 JP-28
Ibaraki Ibaraki 茨城県 Mito Kantō Honshū 2 960 000 23 ‰ 6 096 16,1 ‰ 486 13 61 JP-08
Ishikawa Ishikawa 石川県 Kanazawa Chūbu Honshū 1 165 000 9 ‰ 4 186 11,1 ‰ 278 7 25 JP-17
Iwate Iwate 岩手県 Morioka Tōhoku Honshū 1 340 000 11 ‰ 15 279 40,4 ‰ 88 12 46 JP-03
Kagawa Kagawa 香川県 Takamatsu Shikoku Shikoku 999 000 8 ‰ 1 862 4,9 ‰ 537 5 17 JP-37
Kagoshima Kagoshima 鹿児島県 Kagoshima Kyūshū Kyūshū 1 708 000 13 ‰ 9 044 23,9 ‰ 189 11 49 JP-46
Kanagawa Kanagawa 神奈川県 Yokohama Kantō Honshū 8 943 000 70 ‰ 2 416 6,4 ‰ 3 702 7 35 JP-14
Kōchi Kōchi 高知県 Kōchi Shikoku Shikoku 766 000 6 ‰ 7 105 18,8 ‰ 108 6 35 JP-39
Kumamoto Kumamoto 熊本県 Kumamoto Kyūshū Kyūshū 1814 000 14 ‰ 7 077 18,7 ‰ 256 10 48 JP-43
Kyoto Kyoto 京都府 Kyoto Kansai Honshū 2 622 000 21 ‰ 4 613 12,2 ‰ 568 6 28 JP-26
Mie Mie 三重県 Tsu Kansai Honshū 1 870 000 15 ‰ 5 762 15,2 ‰ 325 7 29 JP-24
Miyagi Miyagi 宮城県 Sendai Tōhoku Honshū 2 336 000 18 ‰ 6 862 18,2 ‰ 340 10 36 JP-04
Miyazaki Miyazaki 宮崎県 Miyazaki Kyūshū Kyūshū 1 132 000 9 ‰ 6 346 16,8 ‰ 178 8 30 JP-45
Nagano Nagano 長野県 Nagano Chūbu Honshū 2 159 000 17 ‰ 13 105 34,7 ‰ 165 16 120 JP-20
Nagasaki Nagasaki 長崎県 Nagasaki Kyūshū Kyūshū 1 430 000 11 ‰ 4 105 10,9 ‰ 348 9 79 JP-42
Nara Nara 奈良県 Nara Kansai Honshū 1 399 000 11 ‰ 3 691 9,8 ‰ 379 8 47 JP-29
Niigata Niigata 新潟県 Niigata Chūbu Honshū 2 378 000 19 ‰ 10 364 27,4 ‰ 229 16 111 JP-15
Ōita Ōita 大分県 Ōita Kyūshū Kyūshū 1 195 000 9 ‰ 5 099 13,5 ‰ 234 3 58 JP-44
Okayama Okayama 岡山県 Okayama Chūgoku Honshū 1 942 000 15 ‰ 7 010 18,5 ‰ 277 18 78 JP-33
Okinawa Okinawa 沖縄県 Naha Kyūshū Ryūkyū-
øyene
1 382 000 11 ‰ 2 276 6 ‰ 607 5 41 JP-47
Osaka Osaka 大阪府 Osaka Kansai Honshū 8 801 000 69 ‰ 1 898 5 ‰ 4 637 5 44 JP-27
Saga Saga 佐賀県 Saga Kyūshū Kyūshū 1 405 000 7 ‰ 2 440 6,5 ‰ 349 8 49 JP-41
Saitama Saitama 埼玉県 Saitama Kantō Honshū 7 130 000 56 ‰ 3 767 10 ‰ 1 893 9 90 JP-11
Shiga Shiga 滋賀県 Otsu Kansai Honshū 1 405 000 11 ‰ 3 767 10 ‰ 373 11 50 JP-25
Shimane Shimane 島根県 Matsue Chūgoku Honshū 718 000 6 ‰ 6 708 17,7 ‰ 107 12 59 JP-32
Shizuoka Shizuoka 静岡県 Shizuoka Chūbu Honshū 3 792 000 30 ‰ 7 329 19,4 ‰ 517 12 74 JP-22
Tochigi Tochigi 栃木県 Utsunomiya Kantō Honshū 2 006 000 16 ‰ 6 408 17 ‰ 313 7 33 JP-09
Tokushima Tokushima 徳島県 Tokushima Shikoku Shikoku 789 000 6 ‰ 4 147 11 ‰ 190 10 50 JP-36
Tokyo Tokyo 東京都 Shinjuku Kantō Honshū 12 868 000 101 ‰ 2 103 5,6 ‰ 6 119 1 39 JP-13
Tottori Tottori 鳥取県 Tottori Chūgoku Honshū 591 000 5 ‰ 3 507 9,3 ‰ 169 6 39 JP-31
Toyama Toyama 富山県 Toyama Chūbu Honshū 1 095 000 9 ‰ 2 046 5,4 ‰ 535 6 27 JP-16
Wakayama Wakayama 和歌山県 Wakayama Kansai Honshū 1 004 000 8 ‰ 4 726 12,5 ‰ 212 7 50 JP-30
Yamagata Yamagata 山形県 Yamagata Tōhoku Honshū 1 179 000 9 ‰ 6 652 17,6 ‰ 177 9 44 JP-06
Yamaguchi Yamaguchi 山口県 Yamaguchi Chūgoku Honshū 1 455 000 11 ‰ 6 114 16,2 ‰ 238 11 56 JP-35
Yamanashi Yamanashi 山梨県 Kofu Chūbu Honshū 867 000 7 ‰ 4 201 11,1 ‰ 206 8 64 JP-19

Typer av prefekturer[rediger | rediger kilde]

To, , fu, og ken er hovedsakelig forskjellige i navnet: navnene er forskjellige av historiske grunner.

Fu (Ōsaka/Kyōto) og Ken[rediger | rediger kilde]

I løpet av Edo-perioden etablerte bakufu-regjeringen ni bugyō-styrte områder (奉行支配地) rundt de ni største byene i Japan, og 302 lokalstyrte byområder (郡代支配地) andre steder. Når prefektur-systemet ble opprettet tidlig i Meiji-perioden ble byområdene ken, mens de bugyō-styrte områdene ble fu. Senere utpekte regjeringen Tōkyō, Ōsaka og Kyōto som fu, og endret statusen til de resterende fu til ken. Under den andre verdenskrig ble Tōkyō en to, en ny type pseudo-prefektur (se under).

Før andre verdenskrig gjaldt forskjellige lover for fu og ken men denne forskjellen ble avskaffet etter krigen, og de to typene er nå funksjonelt sett like. Som et resultat kan begge på norsk simpelthen refereres til som "prefekturer".

Hokkaidō[rediger | rediger kilde]

Begrepet (krets) ble opprunnelig brukt om områder i Japan bestående av flere han, slik som Tokaidō og Saikaidō.

Hokkaidō, den eneste gjenværende i dag, var ikke en av de opprinnelige syv (den ble kalt Ezo i førmoderne tid). Dens nåværende navn antas å stamme fra Matsuura Takeshiro, en tidlig Japanese oppdager av øya. Siden Hokkaidō ikke passet inn i noen av de eksisterende , ble en ny opprettet for å dekke den.

Meiji-regjeringen klassifiserte opprinnelig Hokkaidō som en koloni (開拓使 kaitakushi), og delte senere øya inn i tre prefekturer (Sapporo, Hakodate, og Nemuro). Disse ble sammenslått til Hokkaidō i 1886. -Ken-suffikset ble aldri lagt til dens navn, så -dō-suffikset ble regnet for å bety en prefektur.

I dag er Hokkaidō den minst befolkede av de japanske øyene. Den største byen og hovedstaden er Sapporo, den 6. største byen i Japan. Blant de andre store byene er Hakodate.

Tōkyō-to[rediger | rediger kilde]

Det eneste to i Japan er Tōkyō, som ble opprettet ved å sammenslutte byen Tōkyō med Tōkyō provins i 1943. Tōkyōs regjering administrerer nå de 23 distriktene i tidligere Tōkyō by i tillegg til de ymse byene i tidligere Tōkyō provins. Den implisitte grunnen for denne omorganiseringen var å sammenslå administrasjonen av området rundt hovedstaden, men riktignok har Tōkyōs vekst i etterkrigstiden gjort at byområdet har utvidet seg over i flere andre prefekturer.

Det er noen forskjeller i terminologien mellom Tōkyō og andre prefekturer: politi og brannvesen kalles chō (庁) i stedet for honbu (本部), for eksempel. På den annen side er den eneste praktiske forskjellen mellom Tōkyō-to og andre prefekturer er at Tōkyō administrerer distrikter i tillegg til byer. Siden distriktene har nesten den samme graden av uavhengighet som japanske byer, er forskjellen i administrasjon mellom Tōkyō og andre provinser ganske liten.

Den japanske regjeringen oversetter fortsatt Tōkyō-to som "Tokyo Metropolis" i nesten alle tilfeller, og regjeringen blir offisielt kalt "Tokyo Metropolitan Government". Tōkyō er den eneste og største byen i prefekturet, og størst i Japan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistics Bureau (30. juni 2010). Japan Statistical Yearbook 2011 (Engelsk). Besøkt 23. mars 2011.
  2. ^ a b Statistics Bureau (30. juni 2010). Japan Statistical Yearbook 2011 – 2.3 Population by Prefecture (Engelsk). Besøkt 23. mars 2011.
  3. ^ a b Statistics Bureau (30. juni 2010). Japan Statistical Yearbook 2011 – 1.7 Area by Prefecture (Engelsk). Besøkt 23. mars 2011.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]