Jacopo Sadoleto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacopo Sadoleto

Jacopo Sadoleto , eller Giacomo Sadoleto (født 12. juli 1477 Modena i Italia, død 18. oktober 1547 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Han fikk en humanistisk dannelse ved universitetet i Ferrara, der han studerte filosofi, poesi, gresk og latin), og deretter studerte han jus i Roma. En av hans hovedinteresser var arkeologi.

Han ble kannik ved kirken S. Lorenzo in Damaso i Roma i 1503, og deltok under de arkeologiske utgravninger som ble fremmet av paven for å få frem det antikke Romas storhet. I 1513 ble han og den fremtidige kardinal Pietro Bembo sekretærer til pave Leo X; han beholdt dette vervet til 1527 med unntak av det korte pontifikatet under Hadrian VI. I kraft av denne stillingen kom han i befatning med folk som Desiderius Erasmus, Martin Luther, Philipp Melanchthon, kong Henrik VIII av England, Thomas More og Johannes Reuchlin.

I 1517 ble han valgt til biskop av Carpentras i Frankrike. Han ønsket å bosette seg der, men paven holdt ham tilbake i Roma fordi han hadde behov for hans tjenester der. Mewn straks Leo X døde dro han til Carpentras.

Pave Klemens VII kalte ham imidlertid til Roma for å bli sekretær på nytt, men denne gangen stilde Sadoleto som betingelse at han skulle få vende tilbake til sitt bispedømme etter tre år. Dermed var han ute av Roma under "Sacco di Roma" i 1527.

I 1535 kalte pave Paul III ham på nytt til Roma, og sørget for at Carpentras fikk en ny biskop. Han ble kreert til kardinal 22. desember 1536 av pave Paul III.

I 1538 ble han utnevnt til en kardinalskommisjon som hadde til oppgave å forberede et reformkonsil. De øvrige i kommisjonen var kardinalene Giovanni Domenico de Cupis, Lorenzo Campeggio, Giacomo Simoneta, Gasparo Contarini, Gian Pietro Carafa, Girolamo Ghinucci, Alessandro Cesarini og Reginald Pole.