Gasparo Contarini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gasparo Contarini.jpg

Gasparo Contarini (født 16. oktober 1483 i Venezia, død 24. august 1542 i Bologna) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Før han gikk inn i geistligheten var han en av republikken Venezias diplomater, og deltok blant annet på Riksdagen i Worms i 1521, dog uten å se eller møte Martin Luther. I 1527 var det Contarini som fikk ordnet med at pave Klemens VII, som var keiser Karl Vs fange på Engelsborgen, ble satt fri.

Han ble utnevnt til kardinal i mai 1535 av pave Paul III under hans annet konsistorium. Han var da lekmann, men ble raskt både preste- og bispeviet. Han ble biskop av Belluno, men arbeidet for det meste i Den romerske kuries tjeneste. Som pavelig legat i Tyskland forsøkte han i Regensburg i 1540 å fremforhandle et forlik med Martin Luthers bevegelse, men dette slo feil på grunn av lutheranernes steilhet. Samme år spilte han en avgjørende rolle da jesuittordenen fikk sin pavelige godkjennelse.

Han satt i en rekke kommisjoner som arbeidet for den katolske kirkereform og forberedte et reformkonsil.

I mange av sine skrifter kom han inn på de spørsmål som Luther og andre reformatorer hadde tatt opp, men det var aldri noen tvil om at hans katolske ståsted stod fast.