Lønn (økonomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lønn er en godtgjørelse eller inntekt som mottas av en arbeidstaker, også kalt lønnsmottaker. Lønnen består normalt av penger og utbetales av arbeidsgivere som motytelse for en gitt mengde utført arbeid.

Lønnen er i de fleste land et skattegrunnlag for inntektskatt. Arbeidsgivere er i mange tilfeller pålagt å trekke forskuddskatt av arbeidstakernes lønn og betale denne inn til myndighetene på vegne av arbeidstakeren. Arbeidgiveren betaler ut nettolønnen det vil si bruttolønn fratrukket skatt til lønnsmottakeren.

I økonomisk teori brukes ofte begrepet prisen for arbeidskraft istedenfor lønn. I regnskap er lønnskostnader en egen kontoklasse for lønnsrelaterte utgifter.

Ulike typer lønn[rediger | rediger kilde]

Det kan skilles mellom to typer lønnsformer. Lønn for tid og lønn for resultater og effektivitet. En kombinasjon av disse er også mulig. Arbeidstakeren får utbetalt en fast sum per måned, og en tilleggssum beregnet på grunnlag av antall solgte eller produserte enheter.

Tidslønn[rediger | rediger kilde]

Tidslønn er betaling for den tiden arbeidstakeren "selger" til arbeidsgiveren.

Timelønn: Arbeidstakeren har en fast lønn per time som utbetales ved periodeslutt, det kan være ukentlig, hver 14. dag eller månedlig.

Fastlønn: Arbeidstakeren får utbetalt en fast sum for en periode, vanligvis månedlig.

Eksempel på beregning av antall arbeidstimer pr år[rediger | rediger kilde]

Antall arbeidstimer: 
37,5 arbeidstimer pr uke  * 52 uker i året gir 1950 arbeidstimer i et år.
Delt på 12 måneder i året gir 162,5 arbeidstimer per måned.

Prestasjonslønn[rediger | rediger kilde]

Akkordlønn: Lønn basert på resultater. Brukes ofte innenfor salg hvor selgeren får en viss sum per solgt enhet. Brukes i tillegg til tidslønn for å skape motivasjon for å øke effektivitet og resultater.

Minstelønn[rediger | rediger kilde]

Flere land opererer med en minstelønn for å unngå misbruk av lavt lønnede arbeidstakere, såkalt sosial dumping. De fleste samfunnsøkonomer mener at minstelønn fører til høyere arbeidsledighet, fordi teorien om tilbud og etterspørsel sier at de som blir lønnet under minstelønnen vil miste jobbene sine.[1]

Naturalytelser[rediger | rediger kilde]

Naturalytelser er goder som arbeidstaker nyter fordel av, men som ikke utbetales i penger. Det kan for eksemel være fri bil, fri telefon eller andre varer og tjenester. Slike fordeler i arbeidsforholdet vil i rekke land være gjenstand for beskatning for arbeidstakeren, ved at disse verdsettes og beskattes etter nærmere regler.

Selvstendig næringsdrivende[rediger | rediger kilde]

Lønn må skilles fra begrep som vederlag, honorar, salær og lignende former for betalinger til selvstendig næringsdrivende for et utført oppdrag. Oppdragstakere som er selvstendig næringsdrivende plikter oftest å føre regnskap for sin næringsvirksomhet og betale skatt av sitt overskudd. Selvstendig næringsdrivende kan velge å organisere eier- og ansvarsforhold for virksomheten i ulike selskapsformer.

Lønn i Norge[rediger | rediger kilde]

Etter norske bestemmelser er arbeidsgivere pålagt å trekke skatt og pensjonsinnskudd fra bruttolønnen før nettolønn utbetales til arbeidstakere, samt regelmessig innbetale dette skattetrekket til skatteetaten. Alle som bor i Norge er pliktet til å betale skattinntekt.[2] Hvor mye skatt som skal betales avhenger av flere faktorer som f. eks. lønnsnivå, gjelds- og formuesforhold. Skatten hver enkelt skatteyter skal betale fastsettes av skatteetaten som sender ut skattekort til lønnstakere. Arbeidstakeren skal levere skattekort til arbeidsgiver som plikter å trekke skatt i følge skattekortet fra lønnen til arbeidstakeren. Hvis arbeidstakeren ikke har levert skattekort skal arbeidsgiver trekke 50% av bruttolønnen til skatt.[3] Hvis lønnsmottaker tjener under 39 997 (2010) i løpet av et år kan man søke om frikort og skatter dermed ikke for lønn opptil dette beløpet. Tjener man over frikortbeløpet, skal man bare beskattes for lønn over dette beløpet.[4]

En del lønnsmottakere får også ekstra goder, naturalytelser, som tillegg til ordinær lønn, f. eks. fri bruk av telefon, fri avis, fri reise, fri bil osv. I Norge skal pengeverdien av disse ytelsene tas med helt eller delvis på lønnsoppgaver og blir skattlagt etter egne regler i skatteloven.

Godtgjørelse til frilansere og styrehonorar utbetalt til styremedlemmer behandles om lønn i Norge. For oppdragstakere som er selvstendig næringsdrivende gjelder det egne regler, disse betaler skatt av sitt overskudd. I oppdragsforhold skal som hovedregel oppdragstakeren også kreve inn merverdiavgift («moms») og viderebetale dette til Skatteetaten. Selvstendig næringsdrivende er oftest regnskapspliktige eller bokføringspliktige.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Economics A–Z: Minimum wage. The Economist. Besøkt 19. november 2007. «Most economists reckon that a minimum wage, if it is doing what it is meant to do, will lead to higher unemployment than there would be without it.»
  2. ^ Lovdata.no: Skatteloven § 2-1
  3. ^ Spleiselaget
  4. ^ Spleiselaget