Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland (født 9. august 1890, død 29. januar 1984) var en norsk offiser, diplomat, hoffsjef, langrennsløper og skileder.

Han var sønn av oberst og skiløper Ingvald Mareno Smith-Kielland (sr.) og Ragnhild Johanne Smith-Kielland, bror til Per Smith-Kielland og kommer fra en familie med mange høytstående offiserer og embetsmenn.

Hans offiserskarriere startet i 1911, og med erfaring som aspirant i Generalstaben 1913 – 1917 og premierløytnant ved Krigsskolen 1917 – 1919 ble han kaptein i 1923.

I 1929 søkte han avskjed fra forsvaret og gikk over til Utenriksdepartementet. Her startet han som byråsjef, senere leder for UDs Opplysningskontor for Næringsveiene. Etter dette jobbet han noen år i utlandet, først i London som legasjonsråd (1938 – 1941), deretter i Stockholm som militærattaché og formann i Flyktningerådet. Han jobbet også som sendemann i Praha og Wien etter krigen. Senere returnerte han til Norge igjen, og fikk høye embetsstillinger.

Fra 1948 var han først protokollsjef i Utenriksdepartementet, deretter kammerherre og hoffmarskalk hos kong Haakon VII, og til slutt hoffsjef fra 1955-1965.

Sønnen, Ingvald Mareno Smith-Kielland (jr.), ble også offiser. Han var hoffmarskalk hos kong Olav V 1966-85 og hoffsjef 1985-91.

Langrenn[rediger | rediger kilde]

Som langrennsløper representerte Smith-Kielland skiklubben Trym. Han var formann i Norges Skiforbund i 1934 – 1936, og generalsekretær i Det internasjonale skiforbundet 1933 – 1936.

Under Vinter-OL 1932 i Lake Placid var han teknisk delegat.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gunnar Jahr 
Formann i Norges Skiforbund
Etterfølger:
 Arnt Nygaard