Inge Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inge Johannes Tjernes Johansen (født 21. mai 1928 i Gjerpen, nå Skien) er en norsk sivilingeniør og professorNTNU. Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Inge Johansen tok eksamen på NTH, Elektroteknisk avdeling, Linjen for sterkstrømteknikk i 1952 og i 1957 tok han doktorgradenavhandlingen En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.

Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTNU som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved A/S Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH, Elkraftteknikk med fagområde Vekselstrømteknikk/ Høgspenningsteknologi. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsrådi 1985-1989. I 1990-1995 var han professor II ved NTNU.

Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University, og hvor en egen er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block[1][2]

Verv[rediger | rediger kilde]

Heder[rediger | rediger kilde]

  • Kommandør av St. Olavs Orden for innsats for teknisk forskning og undervisning i Norge 1981

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • "Energi og Etikk -Etiske perspektiver på elforsyning", Forlaget Press, 2006

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]