Ignaz von Döllinger
| Ignaz von Döllinger | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. feb. 1799[1][2][3][4] Bamberg | ||
| Død | 14. jan. 1890 (90 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter, teolog, bibliotekar, kirkehistoriker, historiker, universitetslærer, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Far | Ignaz Döllinger | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853) Æresdoktor ved Universitetet i Wien[5] | ||
Johann Joseph Ignaz von Döllinger (født 28. februar 1799 i Bamberg i kongedømmet Bayern, død 14. januar 1890 i München) var en tysk katolsk teolog, historiker og prest.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Ignaz Döllinger.
Ignaz von Döllinger ble i 1827 professor i kirkehistorie og kirkerett i München. Han fikk snart en lederstilling innen den av romantikken påvirkede, konfesjonelt betonede katolske retningen. I dens ånd virket von Döllinger som journalist og politiker, han var medlem av den bayerske landdagen fra 1845 og av parlamentet i Frankfurt 1848-1849, samt var fremtredende ved sine kirkehistoriske arbeider. Blant disse verker kan nevnes Die Reformation (3 bind, 1846-48) og Luther (1852, 2. opplag 1890).
Han bekjempet jesuittenes ultramontanisme og satte opp mot deres nyskolastikk og kurialisme en nasjonal tysk katolisisme på vitenskapelig grunn, tanker som han utviklet i Die Papstfabeln (1863, 2. opplag 1890).
Til tross for at han ikke ble deltagende ved Første Vatikankonsil i 1870, var han en av de mes markante motstanderne av læren om pavens ufeilbarlighet både ved sine kritiske artikler før kirkemøtet (under signaturen Janus) Der Papst und das Konzil (1869, ny utgave 1892 under tittelen Das Papsttum) som under kunsilet ved sine Römische Briefe vom Konzil i Augsburger Allgemeine Zeitung (utgitt i bokform under pseudonymet Quirinus 1870).
Da ufeilbarlighetsdogmet ikke desto mindre ble antatt, og von Döllinger nektet å underkaste seg, ble han ekskommunisert 1871. Han sluttet seg aldri formelt til gammelkatolikkenes samfunn men betraktes likevel som dens far.
Han kom senere til å interessere seg for kirkesamfunnenes gjenforening og gav uttrykk for en helt annen verdsettelse av Martin Luther («en titan i åndens verden») enn tidligere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johann Joseph Ignaz von Dollinger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Joseph-Ignaz-von-Dollinger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Johann Ignaz Döllinger, Proleksis enciklopedija-ID 18188[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.