Hull-noten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Utkast til foreslått grunnlag for avtale mellom De Forente Stater og Japan, ofte omtalt som Hull-noten, var det siste forslaget som ble avlevert til keiserriket Japan av De Forente Stater før angrepet på Pearl Harbor og den amerikanske krigserklæringen. Noten ble avlevert 26. november 1941 og er oppkalt etter han som avleverte den, USAs daværende utenriksminister Cordell Hull.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Amerikas forente stater var motstander av andre kinesisk-japanske krig og japanske troppers okkupasjon av en del av Kina. Som protest sendte Amerikas forente stater støtte til den nasjonalistiske regjeringen under Chiang Kai-shek, sperret japanske ressurser i USA og gjennomførte et oljeembargo mot Japan.

5. november 1941 godkjente keiser Hirohito planen om angrep på Pearl Harbor.[1] Samtidig gjorde hans regjering en siste innsats for å nå en diplomatisk løsning på deres uenigheter med USA. Ambassadør Kichisaburō Nomura fremsatte to forslag for den amerikanske regjeringen.

Det første, forslag A, la han fram den 6. november. Det gikk ut på å avslutte den andre kinesisk-japanske krigen med en delvis tilbaketrekning av japanske tropper. Amerikanske etterretningstjenester hadde dekryptert noen av Japans diplomatiske koder, så de visste at det var et andre oppfølgende forslag dersom forslag A ble avvist. Amerikas forente stater svarte henholdende og avviste dermed forslag A 14. november 1941.

20. november 1941 fremla Nomura forslag B, som foreslo at Japan stoppet ytterligere militære aktiviteter til gjengeld for en million gallons (3 800 m³) flybensin fra USA. Amerikas forente stater skulle til å fremsette et motforslag til denne planen, som omfattet en månedlig forsyning av olje til sivilt bruk, men president Franklin D. Roosevelt mottok en lekket opplysning om Japans krigsplaner og nyheten om at japanske troppeskip var på vei mot Indokina. Han gikk for at japanerne ikke forhandlet for alvor og ga utenriksminister Hull beskjed om å oppgi motforslaget.

Noten[rediger | rediger kilde]

26. november 1941 ga Hull den japanske ambassadøren «Hull-noten», som hadde en fullstendig tilbaketrekning av alle japanske tropper fra Fransk Indokina og Kina som et krav fra USAs side. Den omtalte ikke Manchukuo, hvor tusener av japanske sivile allerede var bosatt. Den japanske statsministeren Hideki Tojo sa til sin regjering: "Dette er et ultimatum".

Angrepsstyrken som angrep Pearl Harbor hadde seilt avgårde dagen før, om morgenen den 26. november 1941 japansk tid. Den kunne ha blitt kalt tilbake underveis, men ingen ytterligere diplomatiske fremskritt ble gjort, og 1. desember godkjente keiser Hirohito krigen mot USA, Storbritannia og Nederland, som begynte med angrepet på Pearl Harbor, Malaysia og Filippinene.[2]

Noen moderne japanske kommentatorer sier at noten var utformet for å provosere Japan til krig, og hevder således at Japan ikke var den angripende nasjonen i Stillehavskrigen. Toshio Tamogami, som var stabssjef for det japanske forsvaret, ble i 2008 sagt opp av den japanske regjeringen for å inneha denne holdningen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Wetzler, Hirohito and War, 1998, s.39
  2. ^ Wetzler, ibid, s.39.
  3. ^ Tamogamis kontroversielle essay

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]