Horst Herrmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Horst Herrmann
Født1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schruns
Død19. sep. 2017Rediger på Wikidata
Sør-Tyskland
BeskjeftigelseCanon law jurist, sosiolog, universitetslærer, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
NasjonalitetTyskland
Medlem avPEN Tyskland

Horst Herrmann (født 1. august 1940 i Schruns i den østerrikske del av Det tyske rike, død 19. september 2017 i Sør-Tyskland) en fratrådt katolsk prest og utmeldt av den katolske kirke, var en tysk forfatter, teolog, sosiolog, professor i kirkerett og kritiker av den katolske kirke.[5].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Schruns og vokste opp i Tuttlingen i Baden-Württemberg i Vest-Tyskland. Årene 1959-1964 studerte han teologi og juss i Tübingen, Bonn, München og Roma. Han forsvarte sin doktorgrad i 1960, og sin habiliteringsavhandling i 1970.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1964 i Stuttgart-Bad Cannstatt.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I årene 1970-1981 ledet han undervisningen i katolsk kirkerett ved Universitetet i Münster som full professor.

I 1975 ble han av Münsters biskop Heinrich Tenhumberg fratatt sin kirklige læretillatelse på grunn av et memorandum vedrørende forholdet mellom stat og kirke, skjønt problemene hadde bygd seg opp forut for dette, ved hans fremstilling og kritikk av kirkens ekteskapsteologi, læreembede og skriftemålslære. Det var det første slike tilfelle i Forbundsrepublikken Tyskland. En rekke intellektuelle som Heinrich Böll, Günter Wallraff og Martin Walser tilkjennegav offentlig solidaritet med Herrmann.[6]

På grunn av tilbaketrekningen av kirkelig læreoppdrag kunne hqan ikke lenger utdanne katolske teologer, men han var fortsatt professor ved fakultetet.[7] Biskop Tenhumberg forsøkte å få ham ut av fakyultetet, og fremholdt overfor Johannes Rau, som var vitenskapsminister i Nordrhein-Westfalen, at Herrmanns lærestol krevde at den ble innehatt av noen med kirkelig læreoppdrag. Biskopen støttet seg artikkel 12 av Preussenkonkordatet av 1929, men det ble bestridt at denne bestemmelsen kunne tolkes slik. Senere fikk det preussiske konkordat en tilføyelse som klargjorde at professorer som underviste ikatolsk kakultet kunne fjernes dersom kirken fant at de avvek fra katolsk lære. Herrmnn betegnet denne forandringen som «Lex Herrmann».[8]

Han var fra 1977 medlem av den tyske PEN-klubben.

Fra 1981 var han professor i fakultetet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Münster. Han innehadde der lærestol for sosiologi. Han utviklet en retning som han kalte paternologi, en vitenskap som studerer patriarkatet og farskap fra en kvinnes og et barns synspunkt. Andre fagbetegnelser han skapte var infantilisme, synontologi og trochologi.

Også i 1981 trådte Herrmann ut av kirken. Han understreket at hans opprinnelige overbevisning «om at ingenting kunne forbedre mennesker som kirken» var blitt alvorlig gjort til skamme. Gjennom årene hadde han innsett «at ingenting er så uegnet til forbedring av menneskeheten som kirken».[9]

Likeså samme år giftet han seg med den en 24 år gammel pedagogikk- og romanistikkstudent.[10] Dette bruddet mot den prestelige sølibats forpliktelse førte etter den da gjeldende kirkelov (CIC17, can. 2388 § 1) til automatisks ekskommunikasjon.[11]

I en rekke publikasjoner om kirkelige og politiske spørsmål vakte han brede diskusjoner på det offentlige forum. Han er forfatter av 22 bøker og 150 artikler oversatt til mange språk om religion, i tillegg til å kritisere «patriarkatet».

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Die Stellung unehelicher Kinder nach kanonischem Recht. Grüner, Amsterdam 1971.
  • Der priesterliche Dienst IV. Kirchenrechtliche Aspekte der heutigen Problematik. Herder (QD 49), Freiburg im Breisgau 1972.
  • Ehe und Recht. Versuch einer kritischen Darstellung. Herder (QD 58), Freiburg im Breisgau 1972.
  • Kleines Wörterbuch des Kirchenrechts. Für Studium und Praxis. Herder, Freiburg im Breisgau 1972.
  • Ein unmoralisches Verhältnis. Bemerkungen eines Betroffenen zur Lage von Staat und Kirche in der Bundesrepublik Deutschland. Patmos, Düsseldorf 1974, ISBN 3-491-77476-4
  • Die sieben Todsünden der Kirche. Mit einem Nachwort von Heinrich Böll. Bertelsmann, München 1976.
  • Savonarola. Der Ketzer von San Marco. Bertelsmann, München 1977.
  • Ketzer in Deutschland. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1978; Neuauflage 2017, ISBN 978-3-462-40001-4.
  • Martin Luther. Eine Biographie. Bertelsmann, München 1983.
    • 3. Auflage als: Martin Luther. Ketzer und Reformator, Mönch und Ehemann. Orbis, München 1999, ISBN 3-572-10044-5.
    • 4. Auflage als: Martin Luther. Eine Biographie. Aufbau-Taschenbuch-Verlag, Berlin, 2003, ISBN 3-7466-1933-5.
  • Vaterliebe. Ich will ja nur dein Bestes. Rowohlt, Reinbek 1989.
  • Die Angst der Männer vor den Frauen. Konkret, Hamburg 1989.
  • Die Kirche und unser Geld. Daten – Tatsachen – Hintergründe. Rasch und Röhring, Hamburg 1990.
  • med Karlheinz Deschner: Der Anti-Katechismus. 200 Gründe gegen die Kirchen und für die Welt. Rasch und Röhring, Hamburg 1991; völlig überarbeitete Neuausgabe: Tectum, Marburg 2015, ISBN 978-3-8288-3546-7.
  • Kirchenfürsten. Zwischen Hirtenwort und Schäferstündchen. Rasch und Röhring, Hamburg 1992.
  • Kirchenaustritt – ja oder nein? Argumente für Unentschlossene. Rasch und Röhring, Hamburg 1992.
  • Die Caritas-Legende. Wie die Kirchen die Nächstenliebe vermarkten. Rasch und Röhring, Hamburg 1993.
  • Passion der Grausamkeit. 2000 Jahre Folter im Namen Gottes. Bertelsmann, München 1994.
  • Was ich denke. Goldmann, München 1994.
  • Johannes Paul II. beim Wort genommen. Eine kritische Antwort auf den Papst. Goldmann, München 1995.
  • Thomas Müntzer heute. Versuch über einen Verdrängten. Klemm und Oelschläger, Ulm 1995, ISBN 3-9802739-7-0.
  • Sex und Folter in der Kirche. 2000 Jahre Folter im Namen Gottes. Bertelsmann Gütersloh ¹1994 ISBN 978-3-8094-4157-1, div. weitere Ausgaben 1998 (SA), 2005, 2009, 2012 (ebook), 2019
  • Liebesbeziehungen – Lebensentwürfe. Eine Soziologie der Partnerschaft. Telos, Münster 2001, ISBN 3-933-06003-6. 4. Auflage (Taschenbuch) 2008, ISBN 978-3-933060-03-7.
  • Begehren, was man verachtet. Männer haben Angst vor Frauen. Telos, Münster 2003, ISBN 3-933060-09-5.
  • Kirche, Klerus, Kapital. Hintergründe einer deutschen Allianz. Lit, Münster 2003, ISBN 3-8258-6862-1.
  • Lexikon der kuriosesten Reliquien. Vom Atem Jesu bis zum Zahn Mohammeds. Rütten & Loening, Berlin 2003, ISBN 3-352-00644-X.
  • Die Heiligen Väter. Päpste und ihre Kinder. Aufbau TB, Berlin 2004, ISBN 3-7466-8110-3.
  • Die Folter. Eine Enzyklopädie des Grauens. Eichborn, Frankfurt 2004, ISBN 3-8218-3951-1.
  • Nero. Eine Biographie. Aufbau TB, Berlin 2005, ISBN 3-7466-1777-4.
  • Johannes Paul II. Wahrer Mensch und wahrer Papst. Aufbau TB, Berlin 2005, ISBN 3-351-02605-6.
  • Benedikt XVI. Der neue Papst aus Deutschland. Aufbau TB, Berlin 2005, ISBN 3-7466-2210-7.
  • Agnostizismus. Freies Denken für Dummies. Wiley-VCH, Weinheim 2008, ISBN 978-3-527-70426-2.
  • mit Winfried Göpfert: Allgemeinbildung für Dummies. Wiley-VCH, Weinheim 2010, ISBN 978-3-527-70512-2.
  • Philosophie der Aufklärung für Dummies. Wiley-VCH, Weinheim 2012, ISBN 978-3-527-70705-8.
  • Befreit Gott von den Gläubigen! Eine Liebeserklärung an Gott. Tectum, Marburg 2015, ISBN 978-3-8288-3638-9.
  • Martin Luther. Vom Mönch zum Menschen. Tectum, Marburg 2017. ISBN 978-3-8288-3850-5.

Under pseudonymet «Peter Simon»:

  • Der Papst, die Prophezeiung und das Nest der Waschbären. Roman. Rütten & Loening, Berlin 1996.
  • Im Vatikan ist die Hölle los. Roman. Rütten & Loening, Berlin 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810625831505606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Angelicum ID 6594[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 12562[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Horst Herrmann, Książęta Kościoła. Między słowem pasterskim a godzinkami owieczek Wydawnictwo Uraeus Gdynia 2000 (obwoluta).
  6. ^ Michael Schmidt-Salomon. «„Lieber einen Knick in der Biographie als im Rückgrat…“: Laudatio auf Horst Herrmann anlässlich der Verleihung des Robert-Mächler-Preises 2005». horstherrmann.com. Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 5. januar 2022.  Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 15. september 2022. 
  7. ^ «Rom kann aufatmen». Der Spiegel. 41/1979. 7. oktober 1979. Besøkt 5. januar 2022. 
  8. ^ Carsten Frerk (6. august 2008). «Horst Herrmann: Mein wichtigstes Buch». Humanistischer Pressedienst. Besøkt 5. januar 2022.  Interview
  9. ^ «„Die Kirche ist uns völlig wurscht“: Spiegel-Interview mit dem Kirchenrechtler Horst Herrmann». Der Spiegel. 41/1981. 5. oktober 1981. Besøkt 5. januar 2022. 
  10. ^ «Horst Herrmann». Der Spiegel. 41/1981. 5. oktober 1981. Besøkt 5. januar 2022. 
  11. ^ Wilhelm Rees: § 107. Die einzelnen Straftaten. I: Joseph Listl, Heribert Schmitz (utg.): Handbuch des katholischen Kirchenrechts. 2., grundlegend neubearbeitete Auflage. Pustet, Regensburg 1999, s. 1138–1149, her: s. 1147.