Akson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et akson eller axon er en tynn utløper som utgjør den efferente delen («utgangen») av et nevron/ en (hjernecelle).

Aksonet ender i en bulbus /synapse, som inneholder sekresjonsgranula med nevrotransmittersubstanser. Disse substansene frigis når elektriske signaler når dem langs aksonet.

Mange aksoner er omgitt av fett, såkalte myelinkjeder, som isolerer de elektriske signalene og øker transmisjonshastigheten. Mengden av myelin kan analyseres: Nyere forskning tyder på at et såkalt "BMB"-molekyl sammen med positronemisjonstomografi kan brukes til å visualisere mengden av myelin i en levende hjerne.[1] Aksoner leder nerveimpulser til det neste nevronet. Aksoner er ofte svært korte, men i noen nevroner kan de være opp til én meter lange.

Se også[rediger | rediger kilde]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bruno Stankoff og andre, "Imaging of CNS myelin by positron-emission tomography," PNAS, 103(24):9304-9309, 2006.
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.