Nahua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nahuaer er en gruppe av språklig beslektede urfolk i Mexico. Språket deres, nahuatl, tilhører den uto-aztekiske språkfamilien. Dette språket snakkes i en rekke dialekter, som til dels ikke er innbyrdes forståelige.

Nahuafolket stammer muligens fra den sørvestre delen av USA, hvorfra de vandret inn i det sentrale Mexico ca. 2000 f.Kr. De slo seg ned i Mexicodalen, og kom etterhvert til å dominere hele det sentrale Mexico. Noen av de viktigste høykulturene i Mesoamerika var nahuatl-språklige, slik som aztekerne, tepaneca-kulturen, acolhua-kulturen, tlaxcala-kulturen og flere. Det spekuleres i om noen av de tidligere kulturene, f.eks. Teotihuacán-kulturen og toltekerne også var nahuatl-språklige, men dette er ikke avklart.

Språket nahuatl snakkes i dag av 1,5 millioner mennesker i det sentrale Mexico, og nahua-folket er dermed det viktigste av Mexicos rundt 60 ulike urfolksgrupper.

Da nahuafolket var på sitt kulturelle høydepunkt rundt 1500, var det nahuabefolkninger i hele Mexico, Guatemala, El Salvador og Nicaragua, og så langt sør som til Panama.