Otomí

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Otomí er et urfolk i det sentrale Mexico. Alt etter dialekt og transkribering av språket refererer de til seg selv som hñähñu,ñuhu, ñhato eller ñuhmu. De fleste bor i delstatene México, Hidalgo, Veracruz og Puebla, og til sammen utgjør de ca. 300 000 mennesker.

Kort historie[rediger | rediger kilde]

Otomíenes historie går tilbake til tida da byen Teotihuacán blomstret, som de betalte skatt til. I perioder hadde så otomíene sine egne statsdannelser, før i rundt 1399 ble beseiret av mexica-folket, som vi kjenner som aztekerne. Otomíene inngikk i det aztekiske riket, og ble ofte brukt som krigere for både dem og deres fiender, tlaxcalterkerne. Fra 1500-tallet av ble de undertvunget av spanjolene, og flere befestede klostre ble bygget av tiggermunkordner for å sikre kontrollen over deres kjerneområder.

Språk[rediger | rediger kilde]

Otomí-språklige områder i Mexico

Otomí-språket er del av den otopameanske språkgruppa, som sammen med språk som mazahua, pame, ocuiltekisk og matlatzinca utgjør en undergruppe av den Otomangueanske språkfamilien, hvor blant annet språk som mixtekisk, zapotekisk og andre inngår. Til sammen snakkes språket av rundt 300 000 mennesker, fordelt på flere ulike dialekter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Lenker[rediger | rediger kilde]